Climate Detectives Kids website banner_1500x500_v2 (2) (2)
Forlenget innsendingsfrist for Climate Detectives: Innsending til fase 3 er åpen frem til 19. april 2024

Om Climate Detectives

Climate Detectives utfordrer elevene til å gjøre en forskjell i å forske på og beskytte jorden!

I dette prosjektet skal elevene ta på seg rollen som klimadetektiver samtidig som de lærer om Jordens miljø og klima.

Prosjektet er strukturert i tre faser: 

  • Fase 1 - Gruppene identifiserer et miljø- eller klimaproblem på jorden.
  • Fase 2 - Teamene undersøker problemet ved hjelp av ekte satellittbilder eller egne målinger på bakken. 
  • Fase 3 - Teamene foreslår tiltak for å "gjøre en forskjell" og deler sine resultater

For nybegynnernivå, se Klimadetektiver for barn. 

 

Klimadetektivene (etterforskningskategori)

Opptil 8 måneder

Fra 8 til 19 år

2 elever opp til hele klassen

Konkurransedyktig (*)

(*) lag som er valgt ut av de nasjonale arrangørene, vil bli invitert til et lærings- og feiringsarrangement på ESRIN i Italia 20.-21. mai.

Opptil 8 måneder

Fra 8 til 19 år

2 elever opp til hele klassen

Konkurransedyktig (*)

(*) lag som er valgt ut av de nasjonale arrangørene vil bli invitert til et lærings- og feiringsarrangement på et av ESAs anlegg.

Start etterforskningen

Climate Detectives drives av European Space Agency (ESA) i samarbeid med de nasjonale European Space Education Resource Offices (ESERO) i hele Europa.

For mer informasjon om tidslinje og den registrering prosessen gå til ditt lands side.

Hvorfor delta

Ved å delta i Climate Detectives-prosjektet vil elevene forstå jordas miljø som et komplekst og foranderlig system og lære seg hvor viktig det er å respektere miljøet. 

Elevene får mulighet til å lære av forskere og jordobservasjonseksperter gjennom videoer, webinarer og andre muligheter som organiseres på nasjonalt nivå.

Hvem kan delta

  • Aldersgruppe: Deltakelse er åpen for lag bestående av studenter opp til 19 år.
  • Lag: må bestå av minst to elever og opp til hele klassen.
  • Hvert team må være under oppsyn av en lærer eller mentor fungere som lagets kontaktpunkt med ESAs utdanningskontor og, der det er aktuelt, med den respektive nasjonale arrangøren.
  • Minst 50% av teammedlemmene må være statsborgere i en av ESAs medlemsstater. I tillegg til de 22 medlemsstatene kan også Canada, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia, basert på sine avtaler med ESA, delta fullt ut i programmene til ESAs utdanningskontor. Innenfor rammen av den gjeldende samarbeidsavtalen mellom ESA og Malta kan team fra Malta også delta i Climate Detectives-prosjektet.

Bli en klimadetektiv

Skoleprosjektet Klimadetektivene er delt inn i tre faser gjennom hele skoleåret:

Fase 1

Samarbeid og les nøye gjennom retningslinjene for prosjektet.

Identifiser forskningsspørsmålet ditt og dataene som skal undersøkes.

Registrere teamet ditt og andel detaljer om undersøkelsesplanen din (*)

Fase 2

Undersøke problemet ditt og samle inn data.

Organisere og administrere data.

Analysere data og trekke konklusjoner.

Fase 3

Beslutte hvilke tiltak som skal iverksettes.

Vis frem prosjektet.

Send inn og Del prosjektet ditt og konklusjoner på climatedetectives.esa.int.

Arrangement for læring og feiring

Lagene som er valgt ut av de nasjonale arrangørene, vil bli invitert til en Arrangement for læring og feiring på ESRIN i Italia 20.-21. mai 2024. Les mer om dette her.

(*) Undersøkelsesplanen vil fungere som en veiledning for de neste trinnene i teamenes undersøkelser. De nasjonale arrangørene kan, med hjelp av forskere og eksperter fra EO, gi tilbakemelding og anbefalinger om den innsendte undersøkelsesplanen. 

Climate Detectives er en prosjektbasert aktivitet som skal gjennomføres på 8 måneder, men kan tilpasses. Tidslinje og innleveringsmomenter kan variere avhengig av den nasjonale arrangøren. Sjekk her hvis det finnes en nasjonal arrangør i ditt land.

↑ Copernicus Sentinel-2B-satellittbilde av Lake MacKay, Australia

Bakgrunnsinformasjon

Lærerveiledningen til Klimadetektivene inneholder et sett med trinn og tilnærminger som lærere kan bruke sammen med elevene for å sikre at deltakelsen i Klimadetektivene etterligner den vitenskapelige metoden. Lærerveiledningen er delt inn i tre faser som tilsvarer de ulike fasene i prosjektet:

  • Fase 1: Identifisere et miljø- eller klimaproblem
  • Fase 2: Undersøke problemet
  • Fase 3: Del resultater og gjør en forskjell

Last ned lærerveiledning i PDF-format på engelsk eller se mer informasjon om de ulike fasene nedenfor.  

Klimadetektivene_lærerveiledning_2023_Side_01
Lærerveiledning (EN)

Fase 1 - Identifisering av et miljø- eller klimaproblem

I fase 1 ligger fokuset på å få elevene til å tenke over og diskutere jordens miljø og klima og veilede dem til å identifisere et lokalt miljøproblem som de ønsker å undersøke som "klimadetektiver". Planlegging er et viktig trinn i enhver undersøkelse. 

De fire trinnene i fase 1 er:

Climate-Detectives-prosjektet_ikoner-02.png

Selv om det ikke er en absolutt nødvendighet for prosjektet, er det anerkjent at det er en god praksis å etablere en basislinje for elevenes kunnskap om temaet. Når elevene engasjeres og deres interesse og nysgjerrighet stimuleres, er det mer sannsynlig at de vil delta aktivt i arbeidet med å bli klimadetektiver.

I løpet av prosjektet vil elevene få mulighet til å øke og befeste sin forståelse av sentrale temaer og begreper knyttet til miljø, klima og klimaendringer. Lærerne kan sørge for at elevene har grunnleggende kunnskaper om nøkkelord, terminologi og begreper, slik at de får de nødvendige verktøyene og språket de trenger for å gå i gang med prosjektet.

Her er noen eksempler på hvordan man kan engasjere elevene og aktivere deres forkunnskaper:

  • Utspørring: Spør elevene hva de vet om miljøet og klimaet vårt? Kjenner de til forskjellen mellom vær og klima? Har de hørt om årsakene til og virkningene av klimaendringene på miljøet?
  • Videoer: La elevene se korte dokumentarer eller videoer om temaet.
  • Forskning på nettet: La elevene gjøre undersøkelser på nettet for å finne nøkkelord og terminologier (se eksempler nedenfor).
  • Tankekart: La elevene lage et tankekart som illustrerer hva de vet om jordens miljø og klima, enten som en klasse-, gruppe- eller individuell aktivitet.

 

Introdusere nøkkelord, termer og begreper

Det er flere viktige ord og uttrykk som elevene må forstå og bruke i dette prosjektet. Disse omfatter blant annet

  • Klima
  • Klimaendringer
  • Vær
  • Værhendelser
  • Fossilt brensel
  • Drivhusgasser
  • Drivhuseffekt
  • Global oppvarming
  • Miljøforurensning

Etter hvert som nøkkelord og -fraser dukker opp, er det lurt å notere dem på en tavle eller flippover, slik at elevene blir minnet på dem senere. Bruk noen av de inspirerende klasseromsressursene for klimadetektiver i ressursseksjonen. 

Her er noen forslag til klasseromsaktiviteter som kan bidra til å øke elevenes forståelse av sentrale begreper og konsepter.

Forslag til aktiviteter i klasserommet

Nesen høyt oppe i himmelen: Denne aktiviteten er utviklet for barneskoleelever for å lære hvordan sansene kan brukes til å beskrive værforhold. Elevene bygger en liten meteorologisk stasjon og foretar værmålinger, og lærer at forskere må ha tilgang til pålitelige instrumenter for å kunne lage presise værvarsler.
Tilgang til ressursen her.

Isen smelter: I dette settet med fire aktiviteter kan barneskoleelever utforske hvordan global oppvarming og smeltende is kan påvirke havnivået. Elevene lærer om forskjellen mellom landis og havis og undersøker hvorfor isen på jorden smelter. De undersøker hvilke konsekvenser smelting av land- og havis kan få.
Tilgang til ressursen her.

Jord under lokket: Grunnskoleelevene undersøker hva drivhuseffekten er og analyserer en video for å diskutere konsekvensene av en økende mengde drivhusgasser.
Tilgang til ressursen her.

 

 

Forslag til aktiviteter i klasserommet på ungdomstrinnet

Drivhuseffekten og dens konsekvenser: Aktivitetene omfatter praktiske eksperimenter og tolkning av satellittbilder for å få en bedre forståelse av effektene av den globale oppvarmingen.
Tilgang til ressursen her.

Havis fra verdensrommet: Elevene undersøker havisen i Arktis. De lærer hvor i verden det er mulig å finne havis og analyserer oppdaterte og langsiktige data om konsentrasjonen av havis.
Tilgang til ressursen her.

Havets motorveier: Elevene lærer om havstrømmer, havets motorveier og hvor viktige de er for å forstå det lokale klimaet.
Tilgang til ressursen her.

 

Utforsk Klimadetektivenes minicasestudier til ulike temaer for å få en idé om hvordan prosjektet ditt kan se ut. Her finner du eksempler på aktiviteter basert på virkelige situasjoner.

Elevene er nå klare til å formulere et forskningsspørsmål. For å hjelpe dem med å fokusere på et tema de ønsker å forske på, kan de gjøre følgende:

  • Besøk prosjektdelingsplattformen climatedetectives.esa.int for å undersøke tidligere Klimadetektiver oppføringer.
  • Forskning lokale medier og søke etter artikler som belyser lokale miljø- og klimaproblemer i lokalsamfunnet.
  • Se etter eventuelle rapporter om nylige miljøendringer, hendelser som har forurenset miljøet eller klimahendelser som kan bidra til å identifisere egnede spørsmål.
  • Kontakt lokale miljømyndigheter for å spørre om de er bekymret for det lokale miljøet og klimaspørsmål som oversvømmelser, stormer eller endringer i det biologiske mangfoldet.
  • Identifisere geografiske egenskaper og habitater som egner seg for undersøkelser i nærmiljøet, f.eks. skolegårder, parker, skogsområder, elver, fjellkjeder, sandstrender osv.

Hva er et godt forskningsspørsmål?

Idémyldring i klasserommet. Ideer og spørsmål kan vises og deles på en idévegg. Elevene kan deretter diskutere de ulike ideene. Elevene kan veiledes i å formulere et godt forskningsspørsmål ved hjelp av følgende kriterier:

  • Passer spørsmålet til temaet for undersøkelsen?
  • Er spørsmålet fokusert på et enkelt problem eller en enkelt problemstilling?
  • Er spørsmålet for bredt eller for snevert?
  • Er spørsmålet klart og konsist?
  • Er svaret på spørsmålet for lett tilgjengelig?
  • Er spørsmålet gjennomførbart (tenk på tidsramme, tilgang til ressurser, elevenes evner)?

Elevene kan skrive ut Planlegger av forskningsspørsmål til å lage et utkast til forskningsspørsmål. Dette vil hjelpe dem med å velge og bli enige om det beste forskningsspørsmålet for prosjektet, samtidig som de tar hensyn til hva som utgjør et godt forskningsspørsmål.

Når forskningsspørsmålet er bestemt, må elevene planlegge hvilke jordobservasjonsdata de må samle inn, og hvilke felt- eller laboratoriestudier de trenger for å besvare spørsmålet.

Studenter kan oppfordres til å sjekke hva teamene har undersøkt og hvilke data de har samlet inn/analysert i tidligere utgaver ved å besøke prosjektdelingsplattformen. climatedetectives.esa.int.

 

Typer jordobservasjonsdata

Jordobservasjon (EO) er innsamling, analyse og presentasjon av data for bedre å forstå planeten vår. Jordobservasjoner kan gjøres på en lokalt bakkenivå eller ervervet fra plattformer for fjernmåling som for eksempel satellitter. Etter hvert som satellitter kontinuerlig tar bilder av planeten vår fra bane rundt jorda, har de blitt kraftige vitenskapelige verktøy som gjør det mulig å få en bedre forståelse av jorden og dens miljø. Fra oven kan satellitter samle inn data fra steder over hele verden, også fra steder som er for avsidesliggende til å kunne besøkes personlig.

Jordobservasjoner kan omfatte:

  • målinger utført med termometer, vindmåler, havbøye, høydemåler eller seismometer;
  • fotografier tatt på bakken eller fra fly;
  • radar- eller sonarbilder fra land- eller havbaserte instrumenter;
  • en fuglekikkers notater om fugleobservasjoner;
  • bilder tatt fra fjernmålingssatellitter;
  • måling av arealbruksendringer;
  • sporing av biologisk mangfold og trender i dyrelivet;
  • bearbeidet informasjon som kart eller værmeldinger;
  • overvåke og reagere på naturkatastrofer som branner og oversvømmelser.

 

Hvordan kan lokale bakkedata samles inn?

Sentinel-familien
  • Observasjoner
  • Målinger
  • Telling
  • Undersøkelser
  • Laboratorieforsøk
  • Feltforsøk

 

Hvordan kan man få tilgang til satellittdata?

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA utvikler en ny familie av satellitter kalt Sentinels for EUs Copernicus-program. Hver Sentinel-satellitt er utstyrt med toppmoderne instrumenter som genererer bilder og data som er åpne for brukere over hele verden, slik at alle får muligheten til å bli jordobservatører.

 

EO-nettleser

EO-nettleser er en nettbasert plattform som kombinerer et arkiv av ulike jordobservasjonsoppdrag og kan brukes til å finne satellittbilder av et hvilket som helst område av interesse. Dataene er fritt tilgjengelige.
EO-nettleserens utdanningsmodus gir mulighet til å få tilgang til spesifikke satellittdata som er skreddersydd for et valgt tema.

Den elektroniske plattformen EO Browser

 

Elevene bør ha en klar idé om hvilke satellittdata/oppdrag de ønsker å utforske, slik at de får hjelp til forskningen. Se Ressurser for mer informasjon.

 

Datakvalitet

Gode data bør være det:

  • Nøyaktig (instrumentene avleses korrekt)
  • Pålitelig og gyldig (til å stole på)
  • Fullstendig (ingen manglende data / ingen hull i dataene)
  • Relevant (vil dataene bidra til å besvare forskningsspørsmålet?)
  • Omfattende (elevene kan være interessert i å registrere én datavariabel, f.eks. temperatur, MEN det kan være nyttig å inkludere andre variabler, f.eks. vindhastighet, luftfuktighet og skydekke, da disse kan være nyttige for å analysere temperaturtrender.

 

Bestem hvordan problemet skal undersøkes og hvilke data som skal analyseres.

Hva er det? utstyr og materialer som kreves?

  • Er utstyret tilgjengelig på skolen?
  • Er det nødvendig å kjøpe inn spesialutstyr?
  • Hvor finner du utstyr og materialer?
  • Hvilke jordobservasjonssatellittbilder og -data kan brukes?


Hvem hvem som skal gjennomføre etterforskningen?

  • Hele klassen
  • Et team
  • Klubb etter skoletid
  • Hvilke(n) lærer(e) skal veilede prosjektet?
  • Er studentene klar over hvilke roller og ansvarsområder de har?

 

Hvordan vil dataene bli tilgjengelige, samlet inn og referert til?

  • Egeninnsamlede data, f.eks. observasjonsdata samlet inn av studentene selv.
  • På nettet, f.eks. nettsteder, smarttelefonapper, innlegg på sosiale medier, satellittdata og bildebehandling i nettlesere.
  • Frakoblet, f.eks. bøker, akademiske tidsskrifter, forskningsartikler, avisartikler.
  • Er studentene sikre på at datakilden er pålitelig og kommer fra en anerkjent kilde?
  • Er alle kilder referert til?


Hvor vil forskningen/undersøkelsen bli gjennomført?

  • Skolelaboratorium
  • Skoleområdet
  • Lokalitet
  • Er det behov for spesiell tillatelse?
  • Er det nødvendig med en risikovurdering?


Det er viktig å vurdere hvordan dataene skal registreres og organiseres gjennom hele undersøkelsen. Elevene bør føre loggbok eller registreringsark, enten på papir eller digitalt.

 

 

 

Det siste trinnet i fase 1 er registrering av teamet og innlevering av undersøkelsesplanen. Fortell fellesskapet hva forskningsspørsmålet deres er, og hvilket problem dere planlegger å undersøke. Undersøkelsesplanen vil fungere som en veiledning for de neste trinnene i teamets undersøkelse.

De viktigste opplysningene som kreves, er

  • Prosjektets tittel
  • Hva er forskningsspørsmålet ditt?
  • Beskriv det lokale miljøproblemet/problemstillingen du ønsker å undersøke.
  • Hva slags jordobservasjonsdata vil du bruke?


Beskriv hvordan du planlegger å undersøke problemet og hvilke data du planlegger å analysere.
Elevene kan bruke malen for undersøkelsesplan i vedlegg 3 til å ferdigstille planen for Klimadetektivene før de sender den inn på nettet. Lærere bør registrere og sende inn undersøkelsesplanen på nettet. For å søke, sjekk ut: climatedetectives.esa.int.


De nasjonale arrangørene kan, med hjelp av forskere og eksperter fra EO, gi tilbakemelding og anbefalinger om den innsendte undersøkelsesplanen. For å få tilbakemelding må du sende inn planen din innen en bestemt frist. Sjekk alle detaljer på siden til din nasjonale arrangør.

Fase 2 - Undersøke problemet

I fase 2 av Climate Detectives-prosjektet skal elevene samle inn egnede data, samle disse dataene, analysere funnene sine og trekke konklusjoner.

Elevene skal samle inn, analysere og sammenligne data for å trekke en konklusjon om problemet de undersøker. Bruk av data er obligatorisk for å fullføre prosjektet. Dette kan enten være satellitt- eller bakkebaserte data hentet fra profesjonelle kilder, eller data innhentet fra målinger utført av elevene, eller en kombinasjon av begge deler. Gruppene kan for eksempel gjøre værobservasjoner og sammenligne dem med historiske klimadata.

De tre trinnene i fase 2 er:

Klimadetektivene project_icons-03

Ved å utvikle en undersøkelsesplan i fase 1 av prosjektet vet elevene hvilke data de må samle inn/analysere for å kunne svare på forskningsspørsmålet. Nå er det på tide å begynne å samle inn disse dataene. Det er viktig at alle data som samles inn, registreres, og derfor kan elevene ha en loggbok eller registreringsark der relevant informasjon skrives ned.

Jordobservasjonsdataene som elevene bruker i Climate Detectives-prosjektet, kan være bakkemålinger. ELLER satellittdata. Elevene kan også bruke begge typer data i sine undersøkelser.

Læreren har oversikt over forskningen som utføres av teamet, og kan gi veiledning mens han/hun observerer elevene og sørger for at de holder seg på sporet. Læreren kan følge opp elevene med jevne mellomrom og gripe inn hvis elevene har problemer. Læreren kan stille veiledende spørsmål til elevene og kanskje gi dem nyttige tips slik at de kan fortsette å samle inn relevante data på en effektiv måte. Læreren sørger også for at sikkerhetsreglene overholdes under datainnsamlingen.

 

Grunndata

Dette er data som elevene har samlet inn på stedet. Elevene skal ha bestemt seg for en rekke miljø- og klimavariabler som de ønsker å måle og registrere på lokalt nivå, med tanke på hva som kjennetegner gode data.

Viktig informasjon som skal inkluderes i en loggbok, et registreringsark eller et regneark kan omfatte:

  • Dato
  • Tid på dagen
  • Beliggenhet (kart og GPS)
  • Klimavariabel (temperatur, luftfuktighet, vindhastighet, nedbør, skydekke)
  • Observasjonsprotokoller
  • Målinger/tellinger
  • Svar på spørreundersøkelsen
  • Data fra felteksperimenter
  • Data fra laboratorieforsøk

 

Elevene skal lage detaljerte notater om hvordan de har utført arbeidet, siden denne informasjonen kan være nødvendig på et senere tidspunkt i prosjektet og også er god vitenskapelig praksis. Detaljene kan omfatte:

  • Instrumenter som brukes
  • Hvordan de ble brukt
  • Enheter for utførte målinger
  • Vitenskapelige apparater for felt- og laboratorieforsøk
  • Anvendte reagenser og konsentrasjoner
  • Eventuelle kontroller
  • Eventuelle vanskeligheter eller uventede hendelser
  • Hvordan ble skjevheter behandlet eller begrenset

 

All denne informasjonen vil være nyttig når elevene skal analysere dataene sine senere i prosjektet.

Bevis av studenter i arbeid kan også dokumenteres ved hjelp av:

  • Fotografier av stedet der dataene samles inn
  • Videoer
  • Bilder av teammedlemmer på jobb (sørg for å følge skolens GDPR-regler).
  • Skjermbilder av dataene som samles inn
  • Merkete skisser av eksperimenter i felt eller i laboratoriet.


Dette kan være nyttig for å formidle arbeidet som studentene har gjort i fase 3 av prosjektet.

 

Tilgang til og bruk av satellittdata


Det finnes en flåte av satellitter i bane rundt jorden som samler inn data og overvåker jordens miljø og klima fra verdensrommet (fjernovervåking). Disse satellittene bruker et bredt spekter av sensorer til å levere en rekke aktuelle og historiske data om en lang rekke miljø- og klimavariabler. Dataene er fritt tilgjengelige for studenter.

Elevene har tilgang til data knyttet til landtemperatur, luftkvalitet, vegetasjonsmønstre, isdekke, hav og mye mer. Data og satellittbilder er tilgjengelige, og dataene kan brukes til å besvare forskningsspørsmålet som ble identifisert i fase 1 av Climate Detectives-prosjektet.

Hvis elevene bruker satellittdata og -bilder til å undersøke problemstillingen sin, bør de ta detaljerte notater, blant annet

  • Oppgi lenken til applikasjonene som brukes
  • Dato for når de søkte etter dataene
  • Søkt område
  • Registrer om det er aktuelle data eller historiske data
  • Hente og lagre data
  • Laste ned og lagre satellittbilder de ønsker å bruke
  • Skriv ut data og bilder

Elevene har nå dataene sine i en loggbok, et regneark eller registreringsark. De må sammenstille disse dataene slik at forskningsspørsmålet kan besvares.

Det første trinnet i sammenstillingen av dataene er å transkribere dataene fra loggboken til et skjema som er enkelt å tolke og hvor det er lett å se sammenhenger mellom variablene.

De kan lage tydelig merkede tabeller med data. Disse kan deretter brukes til å lage ulike typer grafer for å vise dataene sine, slik at for eksempel mønstre, trender og likheter/forskjeller kommer tydeligere frem:

  • linjediagrammer
  • spredningsdiagrammer
  • Trendgrafer
  • søylediagrammer
  • kakediagrammer


Når elevene konstruerer grafer, oppfordres de til å bruke millimeterpapir (hvis de tegner grafen selv) eller regnearkprogramvare. Grafene bør inneholde følgende:

  • tittel på grafen
  • tydelig merkede akser
  • måleenheter
  • hensiktsmessig skalering


Elevene kan inkludere enkle statistiske/matematiske beregninger som utvalgsstørrelse, gjennomsnitt, median og spredning.

Disse tabeller og grafer vil være nyttig i fase 3 av prosjektet, når elevene skal dele resultatene sine og formidle funnene sine.

Først nå er dataene klare til å tolkes og analyseres. De innsamlede og sammenstilte dataene danner grunnlaget for diskusjon, resonnement og refleksjon. Elevene undersøker dataene for å finne sammenhenger mellom variablene.

Elevene kan bruke følgende spørsmål til å evaluere om funnene deres svarer på forskningsspørsmålet:

  • Gir dataene svar på forskningsspørsmålet?
  • Er det tydelige trender/mønstre?
  • Hva kan trendene/mønstrene bety?
  • Er det noen avvik eller noe som ser feil ut? Kan de forklares?
  • Kan elevene trekke noen konklusjoner av funnene sine?
  • Er det noen begrensninger i konklusjonene?
  • Er forskningsspørsmålet tilstrekkelig besvart?
  • Er det behov for ytterligere forskning?

Fase 3 - Gjør en forskjell

Fase 3 er den avsluttende fasen i Climate Detectives-prosjektet. Det er en feiring av det arbeidet elevene har gjort. De har tatt på seg rollen som klimadetektiver. I likhet med alt annet detektivarbeid har de identifisert et lokalt miljøproblem, undersøkt det og til slutt kommet frem til en mulig løsning. Nå er detektivarbeidet deres ferdig, og de er klare til å foreslå en måte å overvåke eller redusere problemet på. De er klare til å gjøre en forskjell.

Etter at elevene har analysert dataene sine og funnet sammenhengen mellom resultatene og forskningsspørsmålet, skal de reflektere over konklusjonene fra fase 2. Basert på disse konklusjonene bestemmer de seg for hva de vil gjøre - som enkeltpersoner og som borgere - for å bidra til å løse problemet. Deretter skal de forberede seg på å presentere arbeidet sitt på en klar og konsis måte, slik at de kan vise frem og dele funnene sine og formidle budskapet sitt.

Kommunikasjon er en verdifull vitenskapelig ferdighet, og fase 3 av Climate Detectives-prosjektet gir elevene en mulighet til å utvikle denne ferdigheten. Elevene deler arbeidet sitt med skolen, ESA Climate Detectives-fellesskapet og kanskje med samfunnet for øvrig. På denne måten kan alle dra nytte av og lære av arbeidet deres, samtidig som elevene kan øke bevisstheten om problemet de har undersøkt.

De tre trinnene i fase 1 er:

Klimadetektivene project_icons-04

Basert på resultatene og konklusjonene fra fase 2 bestemmer gruppene hva som skal gjøres for å løse problemet de har undersøkt. De foreslår hvordan de som enkeltpersoner og som fellesskap kan gjøre en forskjell, samtidig som de forholder seg til det opprinnelige forskningsspørsmålet. Som en del av fase 3 skal elevene presentere og kommunisere arbeidet sitt.

Elevene bør minnes om at fokuset i fase 3 er å GJØRE EN FORSKJELL. Det er viktig å fremheve og kommunisere de tiltakene teamet anbefaler for å overvåke og redusere problemet de har tatt opp. Presentasjonen av arbeidet og delingen av funnene fungerer som en plattform for prosjektets viktige budskap. Tiltakene trenger ikke å være begrenset til skoletiden. Elevene kan for eksempel ta med seg ideer hjem og involvere familiene sine for å sette dem ut i livet i hverdagen, eller holde en presentasjon eller arrangere en kampanje på skolen eller i lokalsamfunnet for å øke bevisstheten.

Elevene kan vise frem arbeidet de har utført på en rekke måter, slik at de kan forklare Klimadetektivene-prosjektet sitt på en klar og tydelig måte. De kan hente ideer og inspirasjon fra tidligere prosjekter med ulike måter å presentere arbeidet sitt på, tilgjengelig via delingsplattformen. climatedetectives.esa.int.

 

Prosjektplakat

  • Utform en plakatpresentasjon av arbeidet som skal inneholde følgende:
  • Prosjektets tittel
  • Forskningsspørsmål
  • Innsamlede data
  • Tabeller og grafer
  • Fotografier
  • Skisser
  • Resultater og funn
  • Konklusjoner
  • Tiltak for å gjøre en forskjell
  • Videre forskning


Lysbildefremvisning

Lag en lysbildepresentasjon av arbeidet som ble utført under undersøkelsen. Hvert lysbilde kan inneholde noe av det følgende:

  • Prosjektets tittel
  • En beskrivelse i ord
  • Tabell over data
  • Grafer
  • Fotografier
  • Resultater og funn
  • Konklusjoner
  • Tiltak for å gjøre en forskjell
  • Videre forskning


Når du bruker lysbilder, bør du prøve å bruke et konsekvent utseende. IKKE endre skriftstørrelse og farge fra lysbilde til lysbilde. Hold deg til kulepunkter og korte setninger. Fotografier og illustrasjoner kan være en utmerket måte å illustrere et poeng på uten å bruke ord. Det kan være tidkrevende å finne bilder, men det lønner seg. Sørg for at bildene er gratis å bruke og at kilden oppgis.

 

Lag en video

Climate Detectives-teamene kan ha et videoopptak av arbeidet de har gjort, som de kan redigere til en kort film om undersøkelsen. De kan bestemme seg for å filme noen elever som forklarer hvordan undersøkelsen ble gjennomført og hvilke funn og tiltak de vil anbefale. Videoen bør ikke være mer enn 3 minutter lang. Hvis du tar opp og deler en video, må du sørge for å følge skolens GDPR-regler.

Lagene kan dele sine viktigste resultater og tiltak på Climate Detectives delingsplattform. Ved prosjektets slutt vil alle team som deler prosjektet sitt, motta et deltakerbevis på e-post. Sammen feirer alle deltakerlagene suksessen i et avsluttende nettbasert arrangement.


Sammendrag av prosjektet

Studentene skal skrive et enkelt, fokusert sammendrag av undersøkelsen som skal inneholde følgende:

  • Prosjektets tittel
  • Forskningsspørsmål
  • Sammendrag av prosjektet: En kort beskrivelse som oppsummerer det lokale problemet som er undersøkt og hvordan, og som forklarer forholdet til miljøet. Hvis det ble utført eksperimentelt arbeid, bør gruppene beskrive hvordan eksperimentet ble utformet og inkludere eventuelle bilder eller diagrammer som en del av forklaringen. Hvis data ble analysert, bør gruppene beskrive datakilden og typen data (maks. 300 ord).
  • Hovedresultater og konklusjoner: En oppsummering av undersøkelsens hovedresultater, hva de betyr og en oppsummering av de viktigste konklusjonene. Resultatene kan presenteres i form av diagrammer, tabeller eller grafer. Konklusjonene skal forsøke å besvare forskningsspørsmålet. (maks. 300 ord).
  • Tiltak for å gjøre en forskjell og minimere problemet: En oversikt over tiltakene som er iverksatt for å redusere problemet og/eller øke bevisstheten i lokalsamfunnet (maks. 300 ord).
  • Valgfritt: lenke til nettside/video om prosjektet (maks. 3 min).

 

Husk å holde deg innenfor det påkrevde antall ord. Du kan bruke malen for sluttrapport i vedlegget. Sluttrapporten må deles på engelsk på https://climatedetectives.esa.int .

Sammendraget skal være basert på notater og arbeid som er utført i løpet av hele undersøkelsesperioden. Dette omfatter informasjon som er samlet inn i løpet av planleggings-, datainnsamlings- og analyseperiodene.

Når prosjektsammendraget og hovedbudskapet er bestemt, er neste utfordring å formidle budskapet til et så bredt publikum som mulig. I tillegg til å dele forskningsresultater på mer tradisjonelle måter, for eksempel via en plakat eller presentasjon, finnes det en rekke alternative måter å engasjere folk i Climate Detectives-prosjektet på. Du kan for eksempel produsere innhold til blogger, sosiale medier, magasinartikler eller podkastmanus. Å skrive for disse formatene krever en annen stil og er generelt mer uformelt enn stilen som kreves for plakater og rapporter.

 

Prosjektets nettside


Det er enklere enn noensinne å lage en nettside for å organisere prosjektresultater og kommunisere prosjektets budskap. Det finnes mange nettsteder som gjør det enkelt å lage dynamiske nettsider ved hjelp av dra-og-slipp-verktøy. Studentene kan bruke nettstedet til å gi et sammendrag av prosjektet, publisere detaljer om funn, plakater, presentasjoner, bilder og videoer, samt fremheve og kommunisere de tiltakene teamet anbefaler.

De kan integrere sosiale mediekanaler på nettstedet. Når nettstedet er opprettet, er det viktig å sørge for at det overvåkes og holdes oppdatert. Barn fortjener det høyeste nivået av databeskyttelse, og derfor skal data eller bilder av barn som ikke følger skolens GDPR-regler, IKKE deles.

 

Sosiale medier

Det finnes et stort utvalg av sosiale medier som kan brukes til å engasjere et bredt publikum. Sosiale medieplattformer som Twitter og Instagram er nyttige for å gi regelmessige, korte oppdateringer mens undersøkelsen gjennomføres, kommunisere de viktigste funnene og oppfordre folk til å handle. Elevene kan vurdere å skrive en serie innlegg eller tweets og dele bilder som illustrerer forskningsprosessen, inkludert datainnsamling, bilder av forskningssteder og ressurser. Disse oppdateringene kan føre til et lengre blogginnlegg der funnene deles mer detaljert. De kan inkludere bilder, kart og videoklipp for å skape visuell interesse og oppmuntre folk til å lese og dele.

 

Elever kan bruke sosiale medier til å stille spørsmål og oppfordre folk til å dele sine meninger, men de bør tenke seg nøye om og huske på å ikke inkludere noe som er, eller kan oppfattes som, fornærmende eller støtende for andre. Vi anbefaler at innhold som produseres for sosiale medier, deles via modererte plattformer, f.eks. skoler, universiteter og veldedige organisasjoner.

 

Elevene kan bruke hash-tagger for å knytte innholdet til organisasjoner som er relevante for temaet, og for å synliggjøre arbeidet for andre. De bør også inkludere håndtakene til sosiale medier for å få oppmerksomhet fra bestemte organisasjoner som kan være interessert i budskapet om klimadetektivene.