Ta pulsen på planeten

Kort beskrivelse

I dette settet med tre aktiviteter lærer elevene hvordan ulike typer elektromagnetisk stråling brukes til å observere hvordan planeten vår endrer seg. I den første aktiviteten gjennomgås de ulike områdene i det elektromagnetiske spekteret og hvordan de brukes i jordobservasjon. I den andre aktiviteten lærer elevene om falske fargebilder og bruker data fra en jordobservasjonssatellitt til å lage slike bilder for å utforske et område i endring. I den siste aktiviteten kombinerer elevene denne teknikken med klimadata fra andre satellitter for å lage en detaljert rapport om en stor flom eller tørke.

Emne Geografi, naturvitenskap, geovitenskap

Læringsmål
  • Oppgi de ulike delene av det elektromagnetiske spekteret.
  • Relater noen av disse strålingstypene til de aspektene ved jordsystemet de kan brukes til å overvåke.
  • Forklar hvorfor det er nyttig å samle inn informasjon om disse aspektene ved jordsystemet.
  • Beskriv hvordan fargebilder skapes ved å kombinere datasett.
  • Evaluer nytten av ulike falske fargebilder.
  • Bruk satellittdata til å utforske endringer i en region
  • Bruk webapplikasjonen Climate from Space til å utforske endringer i jordfuktighet og andre variabler.
  • Kombinere informasjon fra en rekke kilder for å lage en rapport om en nylig inntruffet naturkatastrofe.
Aldersgruppe
11- 14 år gammel
Tid
ca. 45 minutter per aktivitet
Ressurs tilgjengelig i:
Aktivitet 1: Å ta pulsen på planeten
I denne forståelsesaktiviteten skal elevene utforske bruken av ulike bølgelengder av stråling for å overvåke ulike deler av jordens klimasystem. Oppgaven kan brukes som en introduksjon til det elektromagnetiske spekteret, eller som støtte for senere arbeid med bruken av de ulike delene av spekteret. Sikre lesere kan gjennomføre denne aktiviteten som en selvstendig hjemmelekse.
Aktivitet 2: Å se i nye farger
I denne aktiviteten lærer elevene hvordan satellittbilder i ekte og falske farger skapes. Deretter utforsker de en miljøforandring og vurderer hvilken type falskfargebilde som er best egnet til å overvåke denne endringen. Forskningsoppgaven er åpen og kan utføres individuelt hjemme hvis IT-tilgangen tillater det, eller i par eller små grupper i klassen.
Aktivitet 3: Utforske klimaet fra verdensrommet 
I denne aktiviteten bruker elevene webapplikasjonen Climate from Space til å utforske satellittmålinger av jordfuktighet og hvordan disse endrer seg over tid. De bruker disse dataene, sammen med annen informasjon fra webapplikasjonen, nettstedet som ble brukt i den forrige aktiviteten og Internett, til å lage en rapport om en større tørke eller flom.
Utstyr
  • Internett-tilgang
  • Webapplikasjonen Climate from Space
  • Arbeidsark 3 (2 sider)
  • Presentasjons-, bilde- og/eller tekstbehandlingsprogramvare som studentene er kjent med.
  • Materialer til å lage en plakat (valgfritt)

Visste du det?

"The Blue Marble" er navnet på et bilde av planeten Jorden som ble tatt av mannskapet på Apollo 17. Det er et av tidenes mest reproduserte bilder. Det blå vannet i havene dominerer bildet, men når vi ser nærmere etter, kan vi skille ut mange flere farger: den gule sanden i Sahara, de mørkegrønne tropiske regnskogene, de hvite skyene over havene og isen og snøen som dekker Antarktis. Bilder som dette, tatt med vanlige kameraer, inneholder en enorm mengde informasjon. Lignende bilder fra verdensrommet er nå en del av hverdagen vår:
De vises for eksempel i mange værmeldinger på TV. Blue Marble-bildet viser jorden slik vi ser den med det blotte øye. Ved å registrere rødt, grønt og blått lys kan menneskets øyne se alle regnbuens farger. Det meste av strålingen fra solen er slikt synlig lys. Men det finnes mange flere "farger" av stråling som vi ikke kan se. Til sammen utgjør de det elektromagnetiske spekteret. Ulike typer elektromagnetisk stråling har ulike bølgelengder.

Vannets kretsløp

Kort beskrivelse I dette settet med seks aktiviteter vil elevene lære om vannets kretsløp, og spesielt hvordan vannets kretsløp...

Lær mer om havnivået

Lær hvordan klimaendringene får havene til å stige, og hvordan satellitter systematisk har målt høyden på havoverflaten siden 1992.