Fase 2 - Undersøke klimaproblemet​

I denne fasen undersøker elevene klimaproblemet de identifiserte i fase 1. I den forbindelse skal elevene samle inn egnede data, kompilere disse dataene, analysere deres funn og trekke konklusjoner.

I løpet av fase 2 vil ESA eller, der det er aktuelt, den nasjonale koordinatoren organisere nettbaserte arrangementer der teamene kan "Spør en forsker" og motta bakgrunnsinformasjon og tips.

Trinnene som inngår i fase 2:

Samle inn data

Samle inn data

I fase 2 begynner datainnsamlingen for å besvare forskningsspørsmålet som ble identifisert i fase 1. Det er viktig at alle data som samles inn, registreres, og derfor kan elevene ha en loggbok eller registreringsark der relevant informasjon skrives ned.

Jordobservasjonsdataene som elevene bruker i Climate Detectives-prosjektet, kan være bakkemålinger ELLER satellittdata. Elevene kan også bruke begge typer data i undersøkelsene sine.

Grunndata

Dette er data som elevene samler inn på stedet. Viktig informasjon som bør inkluderes i en loggbok, et registreringsark eller et regneark kan være.

Dato
Tid på dagen
Beliggenhet (kart og GPS)
Klimavariabel (temperatur, luftfuktighet, vindhastighet, nedbør, skydekke)
Observasjonsprotokoller
Målinger/tellinger
Svar på spørreundersøkelsen
Data fra felteksperimenter
Data fra laboratorieforsøk

Bevis på studenter i arbeid kan også dokumenteres ved hjelp av:

Fotografier av stedet der dataene samles inn
Videoer
Bilder av teammedlemmer på jobb (sørg for å følge GDPR-reglene for skolen din)
Skjermbilder av dataene som samles inn
Merkede skisser av eksperimenter i felt eller i laboratoriet

Dette kan være nyttig for å formidle arbeidet som studentene har gjort i fase 3 av prosjektet.

Tilgang til og bruk av satellittdata
Det finnes en flåte av satellitter i bane rundt jorden som samler inn data og overvåker klimaet fra verdensrommet (fjernovervåking). Disse satellittene bruker en rekke ulike sensorer til å levere en rekke aktuelle og historiske data om en lang rekke klimavariabler.
Elevene har tilgang til data knyttet til landtemperatur, luftkvalitet, vegetasjonsmønstre, isdekke, hav og mye mer. Data og satellittbilder er tilgjengelige, og dataene kan brukes til å besvare forskningsspørsmålet som ble identifisert i fase 1 av Climate Detectives-prosjektet.

Hvis elevene bruker satellittdata og bilder for å undersøke klimaproblemet sitt, bør de føre detaljerte notater, inkludert:
Oppgi lenken til applikasjonene som brukes
Dato da de søkte etter dataene
Område det søkes i
Registrer om det er aktuelle data eller historiske data
Hent og lagre dataene
Last ned og lagre satellittbilder de ønsker å bruke

Organisere og administrere data

Organisere og administrere data


Det første trinnet for å organisere dataene er å sammenstille dem i en form som er lett å tolke og der forholdet mellom variablene lett kan observeres.

Elevene kan lage tabeller med tydelig merkede data. Disse kan deretter brukes til å lage ulike typer grafer for å vise dataene og for eksempel gjøre det mulig å se mønstre, trender og likheter/forskjeller tydeligere.

Linjediagrammer
spredningsdiagrammer
trendgrafer
søylediagrammer
kakediagrammer

Når elevene konstruerer grafer, bør de inkludere følgende:
tittel på grafen
tydelig merkede akser
måleenheter
hensiktsmessig skalering

Elevene kan inkludere enkle statistiske/matematiske beregninger som utvalgsstørrelse, gjennomsnitt, median og variasjonsbredde.

Disse tabellene og grafene vil være nyttige i fase 3 av prosjektet, når elevene skal dele resultatene sine og formidle funnene sine.

Analysere data og trekke konklusjoner

Analysere data og trekke konklusjoner


De innsamlede og sammenstilte dataene vil danne grunnlag for diskusjon, resonnement og refleksjon om gruppeprosjektet. Elevene kan bruke følgende spørsmål for å vurdere om funnene deres svarer på forskningsspørsmålet:
Finnes det åpenbare trender/mønstre?
Hva kan trendene/mønstrene bety?
Er det noen ulikheter eller noe som ser feil ut? Kan de forklares?
Kan det trekkes noen konklusjoner av funnene?
Er det noen begrensninger i konklusjonene?
Er forskningsspørsmålet tilstrekkelig besvart?
Er det behov for ytterligere forskning?

Å konkludere er en vanskelig del av forskningsprosessen, og skillet mellom resultater og konklusjoner er ikke alltid klart. Konklusjonen bør forsøke å besvare forskningsspørsmålet, og resultatene kan eventuelt vises i en graf, tabell eller et kakediagram som vist i avsnittet over.

Du kan finne mer informasjon om fase 2 og de ulike trinnene i lærerveiledning