Selv om det ikke er en absolutt nødvendighet for prosjektet, er det anerkjent at det er en god praksis å etablere en basislinje for elevenes kunnskap om temaet. Når elevene engasjeres og deres interesse og nysgjerrighet stimuleres, er det mer sannsynlig at de vil delta aktivt i arbeidet med å bli klimadetektiver.

I løpet av prosjektet vil elevene få mulighet til å øke og befeste sin forståelse av sentrale temaer og begreper knyttet til miljø, klima og klimaendringer. Lærerne kan sørge for at elevene har grunnleggende kunnskaper om nøkkelord, terminologi og begreper, slik at de får de nødvendige verktøyene og språket de trenger for å gå i gang med prosjektet.

Her er noen eksempler på hvordan man kan engasjere elevene og aktivere deres forkunnskaper:

• Utspørring: Spør elevene hva de vet om miljøet og klimaet vårt? Kjenner de til forskjellen mellom vær og klima? Har de hørt om årsakene til og virkningene av klimaendringene på miljøet?
• Videoer: La elevene se korte dokumentarer eller videoer om temaet.
• Forskning på nettet: La elevene gjøre undersøkelser på nettet for å finne nøkkelord og terminologier (se eksempler nedenfor).
• Tankekart: La elevene lage et tankekart som illustrerer hva de vet om jordens miljø og klima, enten som en klasse-, gruppe- eller individuell aktivitet.

Introdusere nøkkelord, termer og begreper

Det er flere viktige ord og uttrykk som elevene må forstå og bruke i dette prosjektet. Disse omfatter blant annet

• Klima
• Klimaendringer
• Vær
• Værhendelser
• Fossilt brensel
• Drivhusgasser
• Drivhuseffekt
• Global oppvarming
• Miljøforurensning

Etter hvert som nøkkelord og -fraser dukker opp, er det lurt å notere dem på en tavle eller flippover, slik at elevene blir minnet på dem senere. Bruk noen av de inspirerende klasseromsressursene for klimadetektiver i ressursseksjonen. 

Her er noen forslag til klasseromsaktiviteter som kan bidra til å øke elevenes forståelse av sentrale begreper og konsepter.

Forslag til aktiviteter i klasserommet

Nesen høyt oppe i himmelen: Denne aktiviteten er utviklet for barneskoleelever for å lære hvordan sansene kan brukes til å beskrive værforhold. Elevene bygger en liten meteorologisk stasjon og foretar værmålinger, og lærer at forskere må ha tilgang til pålitelige instrumenter for å kunne lage presise værvarsler.
Tilgang til ressursen her.

Isen smelter: I dette settet med fire aktiviteter kan barneskoleelever utforske hvordan global oppvarming og smeltende is kan påvirke havnivået. Elevene lærer om forskjellen mellom landis og havis og undersøker hvorfor isen på jorden smelter. De undersøker hvilke konsekvenser smelting av land- og havis kan få.
Tilgang til ressursen her.

Jord under lokket: Grunnskoleelevene undersøker hva drivhuseffekten er og analyserer en video for å diskutere konsekvensene av en økende mengde drivhusgasser.
Tilgang til ressursen her.

Forslag til aktiviteter i klasserommet på ungdomstrinnet

Drivhuseffekten og dens konsekvenser: Aktivitetene omfatter praktiske eksperimenter og tolkning av satellittbilder for å få en bedre forståelse av effektene av den globale oppvarmingen.
Tilgang til ressursen her.

Havis fra verdensrommet: Elevene undersøker havisen i Arktis. De lærer hvor i verden det er mulig å finne havis og analyserer oppdaterte og langsiktige data om konsentrasjonen av havis.
Tilgang til ressursen her.

Havets motorveier: Elevene lærer om havstrømmer, havets motorveier og hvor viktige de er for å forstå det lokale klimaet.
Tilgang til ressursen her.

Utforsk Klimadetektivenes minicasestudier til ulike temaer for å få en idé om hvordan prosjektet ditt kan se ut. Her finner du eksempler på aktiviteter basert på virkelige situasjoner.

Elevene er nå klare til å formulere et forskningsspørsmål. For å hjelpe dem med å fokusere på et tema de ønsker å forske på, kan de gjøre følgende:

• Besøk nettstedet prosjektgalleri for å undersøke tidligere Klimadetektiver oppføringer.
• Forskning lokale medier og søke etter artikler som belyser lokale miljø- og klimaproblemer i lokalsamfunnet.
• Se etter eventuelle rapporter om nylige miljøendringer, hendelser som har forurenset miljøet eller klimahendelser som kan bidra til å identifisere egnede spørsmål.
• Kontakt lokale miljømyndigheter for å spørre om de er bekymret for det lokale miljøet og klimaspørsmål som oversvømmelser, stormer eller endringer i det biologiske mangfoldet.
• Identifisere geografiske egenskaper og habitater som egner seg for undersøkelser i nærmiljøet, f.eks. skolegårder, parker, skogsområder, elver, fjellkjeder, sandstrender osv.

Hva er et godt forskningsspørsmål?

Idémyldring i klasserommet. Ideer og spørsmål kan vises og deles på en idévegg. Elevene kan deretter diskutere de ulike ideene. Elevene kan veiledes i å formulere et godt forskningsspørsmål ved hjelp av følgende kriterier:

• Passer spørsmålet til temaet for undersøkelsen?
• Er spørsmålet fokusert på et enkelt problem eller en enkelt problemstilling?
• Er spørsmålet for bredt eller for snevert?
• Er spørsmålet klart og konsist?
• Er svaret på spørsmålet for lett tilgjengelig?
• Er spørsmålet gjennomførbart (tenk på tidsramme, tilgang til ressurser, elevenes evner)?

Elevene kan skrive ut Planlegger av forskningsspørsmål til å lage et utkast til forskningsspørsmål. Dette vil hjelpe dem med å velge og bli enige om det beste forskningsspørsmålet for prosjektet, samtidig som de tar hensyn til hva som utgjør et godt forskningsspørsmål.

Når forskningsspørsmålet er bestemt, må elevene planlegge hvilke jordobservasjonsdata de må samle inn, og hvilke felt- eller laboratoriestudier de trenger for å besvare spørsmålet.

Studentene kan oppfordres til å sjekke ut hva teamene har undersøkt og hvilke data de har samlet inn/analysert i tidligere utgaver ved å besøke prosjektgalleri.

Typer jordobservasjonsdata

Jordobservasjon (EO) er innsamling, analyse og presentasjon av data for bedre å forstå planeten vår. Jordobservasjoner kan gjøres på en lokalt bakkenivå eller ervervet fra plattformer for fjernmåling som for eksempel satellitter. Etter hvert som satellitter kontinuerlig tar bilder av planeten vår fra bane rundt jorda, har de blitt kraftige vitenskapelige verktøy som gjør det mulig å få en bedre forståelse av jorden og dens miljø. Fra oven kan satellitter samle inn data fra steder over hele verden, også fra steder som er for avsidesliggende til å kunne besøkes personlig.

Jordobservasjoner kan omfatte:

• målinger utført med termometer, vindmåler, havbøye, høydemåler eller seismometer;
• fotografier tatt på bakken eller fra fly;
• radar- eller sonarbilder fra land- eller havbaserte instrumenter;
• en fuglekikkers notater om fugleobservasjoner;
• bilder tatt fra fjernmålingssatellitter;
• måling av arealbruksendringer;
• sporing av biologisk mangfold og trender i dyrelivet;
• bearbeidet informasjon som kart eller værmeldinger;
• overvåke og reagere på naturkatastrofer som branner og oversvømmelser.

Hvordan kan lokale bakkedata samles inn?

• Observasjoner
• Målinger
• Telling
• Undersøkelser
• Laboratorieforsøk
• Feltforsøk

Hvordan kan man få tilgang til satellittdata?

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA utvikler en ny familie av satellitter kalt Sentinels for EUs Copernicus-program. Hver Sentinel-satellitt er utstyrt med toppmoderne instrumenter som genererer bilder og data som er åpne for brukere over hele verden, slik at alle får muligheten til å bli jordobservatører.

Copernicus nettleser

Copernicus nettleser is an online platform that combines an archive of Copernicus Earth observation missions and can be used to find satellite images in high-resolution of any area of interest. Data is freely available. Copernicus Browser gives the option to access specific satellite data tailored to a selected theme. Themes cover different topics, from agriculture to atmosphere and water bodies.

Students should have a clear idea of the satellite data/mission they wish to explore to help them with their research. Check the EO Data section for more information.

Datakvalitet

Gode data bør være det:

• Nøyaktig (instrumentene avleses korrekt)
• Pålitelig og gyldig (til å stole på)
• Fullstendig (ingen manglende data / ingen hull i dataene)
• Relevant (vil dataene bidra til å besvare forskningsspørsmålet?)
• Omfattende (elevene kan være interessert i å registrere én datavariabel, f.eks. temperatur, MEN det kan være nyttig å inkludere andre variabler, f.eks. vindhastighet, luftfuktighet og skydekke, da disse kan være nyttige for å analysere temperaturtrender.

Bestem hvordan problemet skal undersøkes og hvilke data som skal analyseres.

Hva er det? utstyr og materialer som kreves?

• Er utstyret tilgjengelig på skolen?
• Er det nødvendig å kjøpe inn spesialutstyr?
• Hvor finner du utstyr og materialer?
• Hvilke jordobservasjonssatellittbilder og -data kan brukes?

Hvem hvem som skal gjennomføre etterforskningen?

• Hele klassen
• Et team
• Klubb etter skoletid
• Hvilke(n) lærer(e) skal veilede prosjektet?
• Er studentene klar over hvilke roller og ansvarsområder de har?

Hvordan vil dataene bli tilgjengelige, samlet inn og referert til?

• Egeninnsamlede data, f.eks. observasjonsdata samlet inn av studentene selv.
• På nettet, f.eks. nettsteder, smarttelefonapper, innlegg på sosiale medier, satellittdata og bildebehandling i nettlesere.
• Frakoblet, f.eks. bøker, akademiske tidsskrifter, forskningsartikler, avisartikler.
• Er studentene sikre på at datakilden er pålitelig og kommer fra en anerkjent kilde?
• Er alle kilder referert til?

Hvor vil forskningen/undersøkelsen bli gjennomført?

• Skolelaboratorium
• Skoleområdet
• Lokalitet
• Er det behov for spesiell tillatelse?
• Er det nødvendig med en risikovurdering?

Det er viktig å vurdere hvordan dataene skal registreres og organiseres gjennom hele undersøkelsen. Elevene bør føre loggbok eller registreringsark, enten på papir eller digitalt.

Det siste trinnet i fase 1 er registrering av teamet og innlevering av undersøkelsesplanen. Fortell fellesskapet hva forskningsspørsmålet deres er, og hvilket problem dere planlegger å undersøke. Undersøkelsesplanen vil fungere som en veiledning for de neste trinnene i teamets undersøkelse.

De viktigste opplysningene som kreves, er

• Prosjektets tittel
• Hva er forskningsspørsmålet ditt?
• Describe the local environmental/ climate problem you want to investigate.
• Hva slags jordobservasjonsdata vil du bruke?

Beskriv hvordan du planlegger å undersøke problemet og hvilke data du planlegger å analysere.
Elevene kan bruke malen for undersøkelsesplan i vedlegg 3 til å ferdigstille Climate Detectives-planen sin før de sender den inn på nettet. Lærere bør registrere og sende inn undersøkelsesplanen på nett. Søk her. 

De nasjonale arrangørene kan, med hjelp av forskere og eksperter fra EO, gi tilbakemelding og anbefalinger om den innsendte undersøkelsesplanen. For å få tilbakemelding må du sende inn planen din innen en bestemt frist. Sjekk alle detaljer på siden til din nasjonale arrangør.