16159968998_066ce7ba99_o
Oversikt over klimadetektiver

Om Climate Detectives

Klimadetektiver er et skoleprosjekt for elever mellom 8 og 15 år som drives av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i samarbeid med de nasjonale European Space Education Resource Offices (ESERO) i hele Europa. Fra 2022-2023 er Climate Detectives også åpent for skoleelever opp til 19 år.

I dette prosjektet skal elevene innta rollen som klimadetektiver mens de lærer om jordens miljø. De skal identifisere et lokalt klimaproblem (Fase 1), undersøke det ved hjelp av ekte satellittbilder eller egne bakkemålinger (Fase 2), og til slutt foreslå tiltak for å redusere eller overvåke problemet. Til slutt vil elevene dele resultatene sine med ESAs Climate Detectives-fellesskap på prosjektplattformen (Fase 3). På denne måten kan alle lære av arbeidet sitt, og studentene kan også øke bevisstheten om problemet de har undersøkt.

Hvorfor delta? 

Ved å delta i Climate Detectives-prosjektet vil elevene forstå jordens klima som et komplekst og skiftende system og lære hvor viktig det er å respektere miljøet vårt. Elevene vil få mulighet til å samarbeide med forskere og klimaeksperter gjennom organiserte webinarer, i tillegg til å ta initiativ til og organisere disse mulighetene selv sammen med lokale høyskoler, universiteter og andre organisasjoner.

Prosjektmålene er

- Å fremme undervisning og læring av STEM-kompetanse og -ferdigheter, inkludert vitenskapelig metodikk, datainnsamling, visualisering og analyse.

- Å forbedre den yngre generasjonens bevissthet og kunnskap om jordens klima, både som et globalt problem og i lokale miljøer, og forberede dem på klimautfordringene i dette århundret.

Tidslinje

Prosjektet har tre faser og finner sted hvert skoleår, fra midten av september til slutten av mai. Teamene må registrere seg og sende inn en undersøkelsesplan i fase 1 for å bli med i prosjektet. Se hele tidslinjen her.

Introduksjon til de ulike fasene

Fase 1 - Identifisere et klimaproblem

I denne fasen vil studentene bli bedt om å identifisere et klimaproblem som de ønsker å undersøke som "klimadetektiver". Elevene skal definere problemet basert på spørsmål som oppstår i forbindelse med skolestudier og observasjoner i nærmiljøet. Elevene må planlegge sin undersøkelse av problemet, inkludert deres forskningsspørsmål og hvilke jordobservasjonsdata de trenger å samle inn og hvilke felt-/laboratorieundersøkelser de trenger for å besvare spørsmålet. Planlegging er et viktig trinn i enhver etterforskning!

Forskere innen jordobservasjon og klima vil deretter gjennomgå undersøkelsesplanene og gi skriftlig tilbakemelding til alle teamene som deltar i prosjektet.

Trinnene som inngår i fase 1:

Identifiser forskningsspørsmålet

Et forskningsspørsmål er en av de viktigste komponentene i enhver undersøkelse. For å identifisere et forskningsspørsmål kan studentene.

Ta en titt på tidligere bidrag fra Climate Detectives i prosjektgalleriet og noen av hovedprosjektene.
Undersøk lokale medier og søk etter artikler som belyser lokale klimaproblemer i lokalsamfunnet ditt.
Se etter rapporter om nylige klimahendelser som kan bidra til å identifisere egnede spørsmål.
Kontakt lokale miljømyndigheter for å spørre om de er bekymret for lokale klimaspørsmål, inkludert flom, stormer eller endringer i det biologiske mangfoldet.
Identifiser geografiske trekk og habitater som egner seg for undersøkelser i ditt område, f.eks. skolegårder, parker, skogsområder, elver, fjellkjeder, sandstrender osv.

Studentene kan få hjelp til å formulere et godt forskningsspørsmål ved hjelp av følgende kriterier eller forskningsspørsmålsplanleggeren:

Passer spørsmålet til temaet klima?
Er spørsmålet fokusert på ett enkelt problem eller tema?
Er spørsmålet for bredt eller for smalt?
Er spørsmålet klart og konsist?
Er svaret på spørsmålet for lett tilgjengelig?
Er spørsmålet gjennomførbart (tenk på tidsramme, tilgang til ressurser, elevenes evner)?

Du finner planleggingsverktøyet for forskningsspørsmål og mer informasjon om hvordan du planlegger undersøkelsen i lærerveiledning.

Identifisere dataene som skal undersøkes

Når forskningsspørsmålet er bestemt, må teamene planlegge hvilke jordobservasjonsdata de trenger å samle inn.

Dataene som skal samles inn til undersøkelsen, kan enten være satellitt- eller bakkebaserte data hentet fra profesjonelle kilder, eller data innhentet fra målinger utført av studenter, eller en kombinasjon av begge. Teamene kan for eksempel gjøre værobservasjoner og sammenligne dem med historiske klimadata.

Hvordan kan lokale bakkedata samles inn?

Observasjoner
Målinger
Telling
Undersøkelser
Laboratorieforsøk
Feltforsøk

Hvordan kan man få tilgang til satellittdata?

Ved hjelp av satellittdata kan du overvåke endringer som skjer med planeten vår, kartlegge avskoging, kvantifisere mengden is som smelter fra isbreer eller ta temperaturen på jorden. Climate from Space og EO Browser er to nettbaserte verktøy som gir enkel og gratis tilgang til satellittdata fra ulike ESA-oppdrag. Besøk seksjonen for satellittdata for mer informasjon om disse verktøyene.

Send inn undersøkelsesplanen

Det siste trinnet i fase 1 er innsending av undersøkelsesplanen. De viktigste opplysningene som kreves er

Prosjektets tittel
Hva er forskningsspørsmålet ditt?
Beskriv det lokale klimaproblemet/spørsmålet du ønsker å undersøke.
Hva slags jordobservasjonsdata vil du bruke?
Beskriv hvordan du planlegger å undersøke klimaproblemet og hvilke data du planlegger å analysere. Beskriv også hvordan du planlegger å få tilgang til/innsamle dataene.

Forskere innen jordobservasjon og klima vil gi tilbakemelding og anbefalinger om den innsendte undersøkelsesplanen.

Du kan finne mer informasjon om fase 1 og de ulike trinnene i lærerveiledning

Fase 2 - Undersøke klimaproblemet

I denne fasen undersøker elevene klimaproblemet de identifiserte i fase 1. I den forbindelse skal elevene samle inn egnede data, kompilere disse dataene, analysere deres funn og trekke konklusjoner.

I løpet av fase 2 vil ESA eller, der det er aktuelt, den nasjonale koordinatoren organisere nettbaserte arrangementer der teamene kan "Spør en forsker" og motta bakgrunnsinformasjon og tips.

Trinnene som inngår i fase 2:

Samle inn data

Fase 2 er tiden for å begynne å samle inn data for å svare på forskningsspørsmålet som ble identifisert i fase 1. Jordobservasjonsdataene som elevene bruker i Climate Detectives-prosjektet, kan være følgende bakkemålinger ELLER satellittdata. Studentene kan også bruke begge typer data i undersøkelsene sine.

Det er viktig at alle innsamlede data registreres, og for dette formålet kan elevene ha en loggbok eller registreringsark der relevant informasjon skrives ned.

Bevis for studenter i arbeid kan også dokumenteres ved hjelp av.
Fotografier av stedet der dataene samles inn
Videoer
Bilder av teammedlemmer på jobb (sørg for å følge GDPR-reglene for skolen din)
Skjermbilder av dataene som samles inn
Merkede skisser av eksperimenter i felt eller i laboratoriet

Dette kan være nyttig for å formidle arbeidet som studentene har gjort i fase 3 av prosjektet.

Hvis elevene bruker satellittdata og bilder for å undersøke klimaproblemet sitt, bør de føre detaljerte notater, inkludert:
Oppgi lenken til applikasjonene som brukes
Dato da de søkte etter dataene
Område det søkes i
Registrer om det er aktuelle data eller historiske data
Hent og lagre dataene
Last ned og lagre satellittbilder de ønsker å bruke

Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du får tilgang til EO-data, kan du se til satellittdata avsnitt.

Organisere og administrere data


Det første trinnet for å organisere dataene er å sammenstille dem i en form som er lett å tolke og der forholdet mellom variablene lett kan observeres.

Elevene kan lage tabeller med tydelig merkede data. Disse kan deretter brukes til å lage ulike typer grafer for å vise dataene og for eksempel gjøre det mulig å se mønstre, trender og likheter/forskjeller tydeligere.

Linjediagrammer
spredningsdiagrammer
trendgrafer
søylediagrammer
kakediagrammer

Når elevene konstruerer grafer, bør de inkludere følgende:
tittel på grafen
tydelig merkede akser
måleenheter
hensiktsmessig skalering

Elevene kan inkludere enkle statistiske/matematiske beregninger som utvalgsstørrelse, gjennomsnitt, median og variasjonsbredde.

Disse tabellene og grafene vil være nyttige i fase 3 av prosjektet, når elevene skal dele resultatene sine og formidle funnene sine.

Analysere data og trekke konklusjoner


De innsamlede og sammenstilte dataene vil danne grunnlag for diskusjon, resonnement og refleksjon om gruppeprosjektet. Elevene kan bruke følgende spørsmål for å vurdere om funnene deres svarer på forskningsspørsmålet:
Finnes det åpenbare trender/mønstre?
Hva kan trendene/mønstrene bety?
Er det noen ulikheter eller noe som ser feil ut? Kan de forklares?
Kan det trekkes noen konklusjoner av funnene?
Er det noen begrensninger i konklusjonene?
Er forskningsspørsmålet tilstrekkelig besvart?
Er det behov for ytterligere forskning?

Å konkludere er en vanskelig del av forskningsprosessen, og skillet mellom resultater og konklusjoner er ikke alltid klart. Konklusjonen bør forsøke å besvare forskningsspørsmålet, og resultatene kan eventuelt vises i en graf, tabell eller et kakediagram som vist i avsnittet over.

Du kan finne mer informasjon om fase 2 og de ulike trinnene i lærerveiledning

Fase 3 - Del resultater og gjør en forskjell

Fase 3 er den siste fasen i Climate Detectives-prosjektet. Det er en feiring av arbeidet som er utført av elevene. De har påtatt seg rollen som klimadetektiver. Som alt detektivarbeid innebærer dette å identifisere et lokalt klimaproblem, undersøke det og til slutt komme opp med en mulig løsning. Detektivarbeidet deres er fullført, og de er klare til å foreslå en måte å overvåke eller redusere problemet på. De er klare til å GJØR EN FORSKJELL!Ved prosjektets slutt vil alle team som deler prosjektet sitt motta et deltakerbevis på e-post.

Trinnene som inngår i fase 3:

Beslutte eventuelle tiltak som skal iverksettes

Basert på resultatene og konklusjonene fra fase 2, skal teamene beslutte tiltak som kan gjøres for å løse klimaproblemet de undersøkte. De foreslår hvordan de som enkeltpersoner og som samfunn kan gjøre en forskjell, samtidig som de henviser til det opprinnelige forskningsspørsmålet. Tiltakene trenger ikke å være begrenset til skoletiden; for eksempel kan elevene ta med seg ideer hjem og involvere familiene sine for å sette dem ut i livet, eller holde en presentasjon eller arrangere en kampanje på skolen eller i lokalsamfunnet for å øke bevisstheten. Noen av tiltakene som ble identifisert av lagene som deltok i tidligere utgaver av Climate Detectives, er følgende utvikle en app for å hjelpe brukerne med å spore og redusere karbonavtrykket sitt, og øke bevisstheten om skolebygningens energiforbruk eller bygning hager for pollinerende insekter.

Vis frem prosjektet

Kommunikasjon er en verdifull vitenskapelig ferdighet, og fase 3 av Climate Detectives-prosjektet gir elevene en mulighet til å fremme denne ferdigheten. Elevene deler arbeidet sitt med skolen sin, ESA og andre organisasjoner. Climate Detectives-fellesskapet og kanskje samfunnet for øvrig. På denne måten kan alle dra nytte og lære av arbeidet deres, samtidig som studentene kan øke bevisstheten om problemet de har undersøkt!

Teamene kan presentere arbeidet de har utført på en rekke måter, slik at de kan forklare Klimadetektivene-prosjektet sitt på en klar og konsis måte. Elevene kan utforme en plakatpresentasjon av arbeidet som er utført, foreta en lysbildepresentasjonopprette en nettside å organisere prosjektresultatene og formidle prosjektbudskapet eller utarbeide en kortfattet film av deres studie.

Del prosjektet

Lagene vil kunne dele sine viktigste resultater og tiltak med Climate Detectives-fellesskapet. Studentene må skrive et enkelt, fokusert sammendrag av prosjektet som bør inneholde følgende.

Prosjektets tittel
Forskningsspørsmål
Sammendrag av prosjektet
Hovedresultater og konklusjoner
Tiltak for å gjøre en forskjell
Valgfritt: en lenke til en nettside/video om prosjektet.

Sammendraget skal være basert på notater og arbeid som er utført i løpet av hele undersøkelsesperioden. Dette omfatter informasjon som er samlet inn i løpet av planleggings-, datainnsamlings- og analyseperiodene.