Climate Detectives-prosjekter 2018-2019

Prosjektets tittel: Om endringen av vegetasjonen på Drumsøya

Team: 9k Drumsö, Finland  LPS CD-skolepris

2018-2019   Lauttasaaren yhteiskoulu (Grunnskolen på Drumsø)   Helsingfors   Finland   17 Studentens alder: 14-15

Trærnes innvirkning på det urbane miljøet som karbonsluk, næringssluk og bindingsflater for luftbårne partikler gjorde at vi valgte tittelen "On the changing of the vegetation in Lauttasaari". Vi undersøkte tapet av skog på Drumsø i Helsingfors og hva slags problemer avskogingen fører til. Vi samlet inn materiale og data, f.eks. flybilder og Sentinel-2-satellittbilder av Drumsø fra ulike tidspunkter, og data om hvor mye CO2 trærne i gjennomsnitt binder. Den kvantitative analysen ble gjort ved å måle arealet av urbane grønne miljøer på Drumsø i GeoGebra. Vi sammenlignet resultater fra bilder fra ulike år. Tidslinjen var 1954-2017, og bildene var fra juni-august. Deretter beregnet vi hvor mange trær som trengs for å kompensere for innbyggernes gjennomsnittlige CO2-utslipp, og vi beregnet også den estimerte mengden trær i de grønne områdene på Drumsø. Vi ønsket å finne ut om trærne som vokser på Drumsø kan kompensere for innbyggernes CO2-utslipp. Karbondioksid er den viktigste drivhusgassen i atmosfæren, og den økende mengden gjør at klimaet blir varmere.

1. Det skogkledde arealet på Drumsø har blitt redusert med 50% fra 1954 til 2017, og den største reduksjonen fant sted mellom 1988 og 2014. 2. Trærne på Drumsø kan bare kompensere for CO2-utslippene til ca. 1900 mennesker, mens det bor 24 000 mennesker på øya. Beregningene er basert på at en gjennomsnittlig finnmarking slipper ut 10 300 kg CO2 i året, og at ett tre kan binde ca. 22 kg CO2 per år. Konklusjonen er at byggingen av urbane miljøer har hatt stor innvirkning på skogsområdene på Drumsø i løpet av de siste seksti årene. Samtidig har skogtapet vært 50%, antall mennesker har økt og karbondioksidutslippet per innbygger har gått opp på grunn av en mer konsumerende livsstil. Vi inkluderte også en studie om algeoppblomstring, men på grunn av materialet (satellittbilder av god kvalitet som bare er tilgjengelige fra 2015 og fremover) kunne vi bare få en mye kortere tidslinje. Derfor kunne vi ikke se om den økende algeoppblomstringen er korrelert med tap av skog. Vi kunne imidlertid observere følgende: 1. Algeoppblomstringen i havet rundt Drumsø har økt og er kraftigst i juli-august under varmere somre. 2. De siste årene har algeoppblomstringen i mai også blitt synlig på satellittbildene. 3. Sommeren 2018 var en av de verste med tanke på algeoppblomstring, og også en av de varmeste noensinne.

For å gjøre inntrykk skrev vi en artikkel til lokalavisen og skolebloggen. Hovedpoenget i artikkelen var at skogsområdene på Drumsø ikke lenger kan kompensere for CO2-utslippene fra folk som bor på Drumsø. Virkningen av den avtagende byskogen er derfor mer et miljøproblem som forårsaker algeoppblomstring på grunn av økt næringstilførsel og helseproblemer på grunn av luftbårne partikler fra trafikken, som holder seg lenger i luften på grunn av tap av bindende vegetasjonsflater. Dette bør tas i betraktning når man legger planer for den videre utviklingen av byregionen. Lærerutdanning for finske lærere i biologi og geografi: "Using EO Browser in teaching geography and climate change" er planlagt i november 2019.

https://drive.google.com/file/d/1MPSXe5LM_jHn8HVsX66JtmkaycEoXMCR/view?usp=sharing

https://drive.google.com/file/d/1p_mluRZHSBRc46nUgSYMIW-jVDYo8M8X/view?usp=sharing