Climate Detectives-prosjekter 2019-2020

Prosjektets tittel: En undersøkelse av oversvømmelser og skogbranner i Vest-Attika

Team: Flom- og skogbrannforskere  Sterkt anbefalt prosjekt

2019-2020   Moraitisskolens internasjonale utdanningssenter   Athen   Hellas   6 Studentens alder: 14-15

Skogbranner kan i betydelig grad bidra til å øke forekomsten av flomskred, ofte forårsaket av kraftige stormer. Vi har undersøkt dette fenomenet i det vestlige Attika-området, nær Athen, med fokus på to tilfeller: 1) Den nylige flommen i Kineta 25.11.19, i forbindelse med skogbrannen i Geraneia-fjellet året før (23.7.18 - samme dag som den forferdelige brannen i Mati). 2) Den dødelige flommen i Mandra 15.11.17, i forbindelse med flere skogbranner i Pateras-fjellet tidligere år. Vi undersøkte endringene i mikroklimaet før og etter skogbrannene og flommene, anomalier i lokalklimaet de siste 40 årene samt lokale værforhold i dagene da stormene herjet. Vi baserte oss på Copernicus-satellittdata fra ESA, Climate Data Store-ERA 5 explorer og lokale klimadata fra HNMS (Hellenic National Meteorological Service). Avskoging er et stort miljøproblem. Sannsynligheten for flom øker i takt med avskogingen og den tilhørende jorderosjonen. Avskoging er ofte et resultat av skogbranner. De siste årene har skogbranner hatt alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet over hele verden (Amazonas, Sibir, Alaska, Australia). I denne undersøkelsen har vi sett på sammenhengen mellom skogbranner og påfølgende flom i Vest-Attika nær Athen i Hellas. Klimaendringene fører blant annet til mer ekstremvær, for eksempel lange perioder med tørke etterfulgt av kraftig nedbør. Varmere luft i atmosfæren kan holde på mer vann, noe som øker faren for flomskred. Disse forsterkes ofte av kraftige, lokale stormer og manglende byplanlegging. De umiddelbare konsekvensene av flom og skogbranner omfatter tap av menneskeliv og dyreliv, materielle skader, ødeleggelse av naturressurser, ødeleggelse av avlinger og infrastruktur som ikke fungerer. Dette kan få alvorlige økonomiske, sosiale og psykologiske konsekvenser.

Resultatene våre refererer til FIG 1-9, som det kan trekkes konklusjoner fra. Skogbrannen 23.7.18 i Geraneia-fjellet over Kineta brant 60 000 hektar, hvorav 53 000 var skogsområder. Ødeleggelsen av skogen har spilt en nøkkelrolle i flomepisoden et år senere i november 2019, da vannet som kom med fart fra fjellene ikke ble holdt tilbake av vegetasjonen og feide bort mange brente trær. I FIG 1-2 sammenligner vi vegetasjonen før og etter skogbrannen ved hjelp av NDVI (Normalized Difference Vegetation Index) i https://apps.sentinel-hub.com/eo-browser. På samme måte sammenligner vi jordfuktigheten i FIG 3-4 ved hjelp av fuktighetsindeksen. Det er tydelig i disse figurene at vegetasjonen var mer intens og jordsmonnet fuktigere før skogbrannen. Deretter undersøkte vi anomaliene i det lokale klimaet de siste 40 årene ved hjelp av https://cds.climate.copernicus.eu/apps/c3s/app-era5-explorer. I FIG 5 vises den årlige nedbørsavviket for årene 1979-2019 i prosent i forhold til referanseperioden 1981-2010. I FIG 6 vises den årlige temperaturavviket i form av oppvarmingsstriper. Ved hjelp av disse grafene har vi beregnet at det i løpet av de siste 20 årene har vært en gjennomsnittlig årlig nedbørsøkning på +14% og en temperaturøkning på +0,5 °C. Værparametrene i dagene for de to flommene ble undersøkt ved hjelp av data fra den nærliggende værstasjonen i Eleusis, velvillig stilt til rådighet av HNMS (Hellenic National Meteorological Service). I FIG 7 sammenfaller flommen i Kineta med den høyeste registrerte regnmengden på 31 mm. Som det fremgår av FIG 8, ble det imidlertid registrert lite nedbør under Mandra-flommen. Dette tyder på at flommen hadde en særlig lokal karakter. Uværets ekstreme hastighet vises i FIG 9, der nedbørsmengden overstiger 100 mm/time.

Attica har vært rammet av to store katastrofer de siste årene. Skogbrannen i Mati i 2018 og flommen i Mandra i 2017 krevde 129 menneskeliv, inkludert barn. Miljøskadene som oppstår som følge av skogbranner, er ofte knyttet til økt flomrisiko. Omfattende skogbranner endrer terrenget og grunnforholdene dramatisk. Normalt absorberer vegetasjonen nedbøren og reduserer avrenningen, mens skogbranner etterlater bakken forkullet, ufruktbar og ute av stand til å absorbere vann, noe som skaper forutsetninger for flom og gjørmeflom. Flomrisikoen er betydelig høyere helt til vegetasjonen er gjenopprettet, noe som kan ta mange år etter en skogbrann. Det haster med å iverksette tiltak for å forhindre slike hendelser, ikke bare for å beskytte miljøet, men også for å beskytte lokalsamfunnene våre. I første omgang må vi beskytte skogene og få fart på skogplantingen. En rask løsning for å minimere jorderosjon er å berike jordsmonnet ved å tilføre næringsstoffer. Det er også viktig å sikre tilstrekkelig tverrsnitt i vannstrømmene. Det er på høy tid å innføre et digitalt varslingssystem for både skogbranner og flom, noe som kan redde liv. I tillegg er det svært viktig å øke bevisstheten om behovet for å beskytte naturen vår. I Attica har både temperaturen og nedbøren økt betydelig de siste 20 årene. Det er avgjørende å redusere karbonutslippene fra industri og transport ved å satse på fornybare energikilder i stedet for fossilt brensel. Klimaendringenes effekt på skogbrann- og flomrisikoen forsterkes også av sosiale faktorer (f.eks. befolkningsvekst i grensesnittet mellom villmark og by), som har en tendens til å øke omfanget og varigheten av de negative økologiske og økonomiske konsekvensene. Til slutt må man ikke undervurdere de psykologiske konsekvensene av slike hendelser. Flytting fra hjemmet, tap av eiendom, tap av levebrød og forstyrrelser i det sosiale livet kan føre til vedvarende stress, noe som kan være overveldende og gi varige psykologiske konsekvenser.