Vi begynte med å studere elven Tagus: hvor den har sitt utspring, og hvilke endringer den gjennomgår langs ruten som følge av menneskelig aktivitet. I løpet av arbeidet analyserte vi temperatur, nedbør, elvestrøm og satellittdata. Vi inviterte også en landbruksingeniør som jobber med bønder i regionen, til å fortelle oss om deres bruk av elvevannet.
Vi konkluderer med at elvens vannføring påvirkes av en overføring som finnes i Spania og reguleres gjennom rundt femten demninger, hvorav bare to ligger i Portugal. De to landene har undertegnet en avtale som sikrer en minstevannføring fra Spania til Portugal. Denne avtalen bidrar til å forhindre at elven tørker ut på vårt territorium, selv i år med lite nedbør. Vi innså også at det, til tross for at det finnes demninger, er en sammenheng mellom nedbør og vannføring i elven, slik vi forventet. Satellittbilder gjorde det mulig å forstå at når det regner lite, holder ikke vegetasjonen seg like frisk, og vi kunne også forstå når jordbruksmarkene ble vannet. I samtalen med landbruksingeniøren (Dulce Rodrigues) fikk vi vite at det ikke lenger er mulig å dyrke meloner i denne regionen på grunn av saltholdigheten i vannet (vi befinner oss ikke så langt fra elvemunningen), og at de for tiden hovedsakelig dyrker tomater, en art som må vannes gjennom hele vekstsyklusen. Vi fikk også vite at i 2022, som vi identifiserte som det tørreste året de siste årene, måtte bøndene bore dypere for å finne vannet som trengtes for å vanne åkrene.
Til slutt tenkte vi.... Kanskje vil ikke elven tørke helt ut, men disse endringene i vannføring og saltholdighet kan påvirke elven som økosystem...