Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023


Tema for prosjektet: Hav

Prosjektets tittel: Havnivå i Santander

Team: Castroverde A

C. Tetuán, 47   Santander   Spania   3 Studentens alder: 14-15 år gammel

Forskningsspørsmål

Stiger havnivået i Santanderbukten?
¿Está subiendo el nivel del mar en la bahía de Santander?

Sammendrag av prosjektet

Som vi alle vet, har vi for tiden et alvorlig miljøproblem: klimaendringene. Dette er en konsekvens av global oppvarming på grunn av den økende drivhuseffekten. Resultatet er at isen smelter og havnivået stiger. Men hva har dette med byen vår å gjøre, og påvirkes bukten vår?

Siden vi bor i Santander, en kystby nord på den iberiske halvøy, ønsker vi med denne studien å undersøke om byen vår påvirkes, og om havnivået i bukten vår stiger.
Vår hypotese er at havnivået i Santanderbukten faktisk stiger. For å sjekke dette vil vi bruke høyvannshøyden som analysevariabel.

Como ya ya todos sabemos, actualmente tenemos un grave problema medioambiental: el cambio climático. Esto es consecuencia del calentamiento global debido al aumento del efecto invernadero. Por ello el hielo se está fundiendo y el nivel del mar está subiendo. Pero... ¿Qué tiene que ver esto con nuestra ciudad? ¿Se está viendo afectada nuestra bahía?

Partiendo del hecho de que vivimos en Santander, una ciudad costera ubicada al norte de la Península Ibérica, queremos comprobar con este estudio, si nuestra ciudad se viendo afectada, y si el nivel del mar en nuestra bahía está aumentando.
Nuestra hipótesis es que el nivel del mar en la bahía de Santander sí está subiendo. Para comprobarlo utilizaremos la altura de la pleamar como variable a analizar.

Hovedresultater og konklusjoner
Grafer som viser utviklingen av høyvannshøyden i viktige måneder og årsgjennomsnitt.

I denne studien har vi brukt kvantitative data om den maksimale høyvannshøyden i Santanderbukta fra det spanske oseanografiske instituttet, nærmere bestemt data fra tidevannsmåleren Santander 2 (Lat 43° 28′ N Lon: 03° 48′ W), for å undersøke utviklingen av høyvannshøyden langs Santanderkysten over en tidsserie.

Datoer for datakonsultasjon: 5. - 25. april 2023.
Nettside for datauttrekk: Puertos del Estado.
Tidsserier av data: 1992-2021
Etter at dataene var samlet inn og grafene var laget, analyserte vi grafen over årsgjennomsnittet, som viser at høyvannshøyden har økt i forhold til referanseverdien siden 2010, mens høyvannshøyden i de foregående årene (fra 2000 til 2010) var lavere i forhold til referanseverdien de fire første årene.

Når vi ser på de månedlige grafene, ser vi dessuten at det i måneder som mai, juli, september, oktober og desember er en variasjon i forhold til den gjennomsnittlige referanseverdien som ikke gjør det mulig å se en klar trend i form av en økning i høyvann, ettersom variasjonen er lik gjennom hele tidsserien.

I andre måneder, som januar, februar, mars, april, juni, august og november, kan man imidlertid se at høyvannet øker i forhold til den gjennomsnittlige referanseverdien i de siste årene av tidsserien.

Den endelige konklusjonen av denne studien er at hypotesen vår er oppfylt. Som det fremgår av grafen over utviklingen av årsgjennomsnittet, har dette siden 2010 økt i forhold til den gjennomsnittlige referanseverdien, og grafen over utviklingen i de fleste månedene bekrefter at havnivået i Santanderbukten stiger.

Para este estudio hemos utilizado los datos cuantitativos de la altitud máxima de pleamar en la bahía de Santander proporcionados por el instituto oceanográfico español, concretamente los recogidos por el mareógrafo Santander 2 (Lat 43° 28′ N Lon : 03° 48′ W), para examinar la evolución de la altura de pleamar en la costa de Santander a lo largo de una serie temporal.

Fechas de consulta de los datos: 5 - 25 de abril de 2023.
Página web extracción de datos: Puertos del Estado.
Serie temporal de los datos: 1992-2021
Una vez recogidos los datos y realizadas las gráficas, hicimos un análisis de la gráfica de las medias anuales, viendo cómo desde 2010 la altitud de pleamar aumenta respecto al valor de referencia, en cambio en los años anteriores (desde 2000 hasta 2010) la altitud de pleamar es más baja respecto al valor de referencia de los cuatro primeros años.

Además al fijarnos en las gráficas mensuales, nos damos cuenta que en meses como mayo, julio, septiembre, octubre o diciembre, hay una variación respecto al valor medio de referencia que no nos permite ver una clara tendencia de aumento de la pleamar, ya que la variación es similar durante toda la serie temporal.

Sin embargo en otros meses, como enero, febrero, marzo, abril, junio, agosto o noviembre sí se puede ver como en los últimos años de la serie temporal, la pleamar aumenta respecto al valor medio de referencia.

La conclusión final de este estudio es que nuestra hipótesis se cumple. Como se puede observar en la gráfica de la evolución de los promedios anuales, desde 2010 estos están aumentando con respecto al valor medio de referencia, al igual que en las gráficas de la evolución de la mayoría de meses; confirmándose así que el nivel del mar en la bahía de Santander está subiendo.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

For å gjøre en forskjell kan vi iverksette følgende tiltak for å redusere klimagassutslippene:
Øke bevisstheten i befolkningen: Ved å dele dette prosjektet på ulike plattformer eller med myndighetene i Cantabria kan man øke bevisstheten om problemet og få flere til å bli med, redusere karbonavtrykket sitt og ta vare på planeten.
Effektiv transport: Mindre bruk av biler, elbiler og kollektivtransport vil redusere CO2-utslippene.
Plant trær: Planter utveksler CO2 (drivhusgass) med oksygen.
Slutt å forbruke: Ved bare å kjøpe det som er nødvendig, slutter vi å kaste bort materialer som brytes ned og genererer disse gassene, og vi reduserer også produksjonen i fabrikker og kommersiell transport som slipper ut klimagasser. Å gjenbruke og gi gjenstander eller klær et nytt liv er en god måte å sette en stopper for forbrukerisme og produksjonsmisbruk.
Energieffektivitet: være bevisst på strømforbruket vårt og hvor energien kommer fra, og prioritere fornybar og ikke-forurensende energi.

Para cambiar las cosas podemos realizar las siguientes acciones, que tratan de disminuir las emisiones de gases de efecto invernadero:
Concienciar a la población: concienciar sobre el problema, compartiendo este proyecto en diferentes plataformas o con el gobierno de Cantabria, ayudará a que más personas se unan, y reduzcan su huella de carbono y cuiden el planeta.
Transporte eficiente: bruk av mindre bil eller elbiler og offentlig transport reduserer CO2-utslippene.
Plantar árboles: las plantas intercambian el CO2 (gas de efecto invernadero) por oxígeno.
Acabar con el consumismo: comprando solo lo necesario, dejamos de malgastar materiales que al degradarse generan estos gases, y además reducimos la producción en fábricas y el transporte comercial que emiten gases de efecto invernadero. Reutilizar y dar una segunda vida a objetos o ropa, es una buena forma de terminar con el consumismo y la producción abusiva.
Energía eficiente: ser conscientes del gasto eléctrico que hacemos y de la procedencia de la energía, priorizando la energía renovable y no contaminante.

Annet innhold:

Prosjektplakat:

Last ned prosjektplakat PDF

Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter