Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023


Tema for prosjektet: Hav

Prosjektets tittel: Kysterosjon i Santander-bukten

Team: Castroverde D

C. Tetuán, 47   Santander   Spania   4 Studentens alder: 14-15 år gammel

Forskningsspørsmål

Er Santanders kystlinje i ferd med å erodere på grunn av global oppvarming?
¿Se está erosionando la costa de Santander debido al calentamiento global?

Sammendrag av prosjektet

Dette prosjektet går ut på å analysere bølgene på kysten av Santander gjennom 65 år (1958-2022) for å observere hvordan den globale oppvarmingen har påvirket kysterosjonen. For å gjøre dette skal vi analysere størrelsen på bølgene og stormene.
Vi gjennomførte denne studien fordi byen vår, Santander, er en kystby, og vi har observert at det er mer erosjon i kystnære områder.
Vi tror det kan skyldes den globale oppvarmingen. For å sjekke dette skal vi analysere bølgenes størrelse ved hjelp av en bøye som ligger ved kysten av byen vår, og som samler inn data (bølgenes størrelse) som vi deretter analyserer.
Vi startet dette arbeidet 24. april og jobbet med det frem til 3. mai. Først innhentet vi de nødvendige dataene fra havnens nettside, innhentet med en bøye som befant seg mellom Somo og Magdalenahalvøya.

Este proyecto consiste en analizar el oleaje de la costa de Santander a lo largo de 65 años (1958-2022), para observar cómo ha afectado el calentamiento global en la erosión de las costas. Para esto, vamos a analizar el tamaño de las olas y los temporales.
Este estudio lo realizamos, porque nuestra ciudad, Santander, es una ciudad costera, y hemos observado que hay más erosión en las zonas de costa.
Pensamos que podía ser debido al calentamiento global. Para comprobarlo vamos a analizar el tamaño de las olas, utilizando una boya situada en la costa de nuestra ciudad, que recogerá los datos ( tamaño de las olas ), que posteriormente analizaremos.
Este trabajo le comenzamos la semana del 24 de abril, y lo trabajamos hasta el 3 de mayo. Primero, obtuvimos los datos necesarios mediante la página web del puerto, obtenidos con una boya.Esta estaba situada entre Somo y la Península de la Magdalena.

Hovedresultater og konklusjoner
Diagrammer som gjenspeiler de analyserte resultatene

Vi analyserer resultatene som ble oppnådd om vinteren.
Den mest representative måneden, og den vi har gjennomført studien på, er januar. Vi ser at det er en uregelmessig graf med mange topper. Det laveste registrerte tallet er 1,82 m (1987), og det høyeste er 7,62 m (2012). Denne forskjellen i bølgestørrelse skyldes stormer. Den globale oppvarmingen påvirker antallet stormer.
Når det gjelder resultatene fra våren, har vi analysert april måned og observert at antall stormer har økt sammenlignet med vinteren. Bølgene nådde opp til 4,38 meter (1989), mens minimumsverdien var 1,24 meter (2011).
Når vi så på sommeren, valgte vi juli.
Vi merker oss at det nesten ikke har vært noen stormer. Bølgenes størrelse ligger stort sett under gjennomsnittet. I tabellen er det laveste registrerte tallet 0,72 meter i 1976, og den høyeste verdien var i 1961 med en høyde på 3,35 meter.
Til slutt, på høsten, så vi på oktober måned.
Stormen begynner å øke litt etter litt, og bortsett fra i tilfelle storm er dønningene under gjennomsnittet. Når vi analyserer dataene, ser vi at det høyeste registrerte tallet var 5,85 m i 1959, og det laveste var 1,32 m i 2016.
Vi har kommet frem til følgende konklusjon:
Vi tror at hypotesen vår er riktig. I årenes løp har stormene blitt flere og flere, og kystlinjen vår eroderer.

Analizamos los resultados obtenidos en invierno.
El mes más representativo y sobre el que realizamos el estudio es enero. Vemos que hay una gráfica irregular con muchos picos. Den minste registrerte størrelsen er 1,82 m (1987), og den største er 7,62 m (2012). Esta diferencia en el tamaño de las olas, es debido a los temporales. Den globale temperaturøkningen har innvirkning på antallet temporære vannmasser.
En cuanto a los resultados obtenidos en primavera, analizamos el mes de abril, y observamos, que el número de temporales ha aumentado, en relación con el invierno. Las olas llegaron a alcanzar los 4,38 metros (1989), en cambio, el valor mínimo que se registró fue de 1,24 metros (2011).
Al analizar el verano, elegimos el mes de julio.
Observamos que apenas ha habido temporales. El tamaño de las olas está por debajo de la media, la mayoría del tiempo. En la tabla realizada, el menor dato registrado fue en 1976 de 0,72 metros, y el valor máximo fue en 1961, con 3,35 metros de altura.
Por último, en otoño, hemos analizado el mes de octubre.
Los temporales comienzan a aumentar poco a poco, y salvo en caso de temporal, el oleaje está por debajo de la media. Al analizar los datos hemos visto, que el mayor dato registrado es de 5,85 m en 1959, y el menor, es de 1,32m en 2016.
Hemos llegado a la siguiente conclusión:
Nuestra hipótesis creemos que es correcta. A lo largo de los años, los temporales han ido aumentando progresivamente, y nuestra costa se está erosionando.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Den globale oppvarmingen påvirker kysterosjonen og øker stormfloen. For å redusere dette kan vi samle inn underskrifter for å komme frem til en sunnere og mer bærekraftig avtale, som for eksempel å bruke vindenergi, vannkraft osv. i stedet for å produsere elektrisitet ved hjelp av fossilt brensel. Unngå også overdreven avskoging.
På den annen side kan vi unngå å reise med fly, som er den transporten som genererer mest klimagassutslipp, eller med privatbil, men i stedet bruke kollektivtransport som tog.
En annen ting vi kan gjøre, er å minimere netthandelen.
Vi kan også spre arbeidet, slik at flere får kjennskap til problemet og hjelper oss med å endre det.

Den globale nedkjølingen påvirker kystlinjenes erosjon og økningen i temperaturene. Para poder reducir esto, podemos recoger firmas para llegar a un acuerdo más sano y sostenible, como en vez de generar electricidad a través de combustibles fósiles, utilizar energía eólica, hidráulica etc. Og unngå overdreven avskoging.
Por otra parte, podemos evitar desplazarnos en avión ya que es el transporte que más emisiones de efecto invernadero genera, o en coche particular, en cambio, podemos utilizar el transporte colectivo como el tren.
Otra cosa que podemos hacer es minimizar la compra por internet.
También podemos difundir el trabajo, para que más gente conozca el problema, y nos ayuden a cambiarlo.

Prosjektplakat:

Last ned prosjektplakat PDF

Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter