Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023


Tema for prosjektet: Hav

Prosjektets tittel: STUDIE AV VARIASJONEN I BRUNALGEPOPULASJONEN I DET KANTABRISKE HAV SOM EN KONSEKVENS AV GLOBAL OPPVARMING.

Team: Castroverde C

C. Tetuán, 47   Santander   Spania   8 Studentens alder: 14-15 år gammel

Forskningsspørsmål

Hvordan påvirker temperaturøkningen i havet bestanden av brunalger i Biscayabukta?
¿Cómo está afectando el aumento de la temperatura del mar a la población de algas pardas en el Cantábrico?

Sammendrag av prosjektet

På grunn av den globale oppvarmingen har vi lurt på om bestanden av brunalger i Kantabriskehavet påvirkes. Vi tror at etter hvert som vanntemperaturen øker, og ettersom de er følsomme for temperaturendringer, reduseres det optimale vekstområdet for denne arten (den optimale temperaturen for reproduksjon er 15-18 ºC), og dermed reduseres bestanden. Og vi mener at de er viktige fordi de har mange bruksområder (tekstil, mat osv.) og er en viktig primærprodusent i marine økosystemer.
For å utføre denne forskningen har vi brukt kvantitative data, representert i grafer over maksimums- og minimumstemperaturer i havet registrert av Gijón-bøyen fra 2005 til 2023, som vi har hentet fra nettstedet til havnene til den spanske regjeringen. https://www.puertos.es/es-es/oceanografia/Paginas/portus.aspx
(Besøkt 24.-25. april 2023)

Debido al calentamiento global que se está produciendo, nos hemos planteado si la población de algas pardas en el mar Cantábrico se está viendo afectada. Pensamos que al aumentar la temperatura del agua y al ser sensibles a los cambios de temperatura, disminuye el rango de crecimiento óptimo de esta especie (su temperatura óptima para su reproducción son 15-18 ºC) por tanto disminuye. Y creemos que son importantes ya que tiene numerosas aplicaciones (textil, alimenticia, etc.) y son un gran productor primario en los ecosistemas marinos.
Para realizar esta investigación hemos utilizado datos cuantitativos, representados en gráficas de las temperaturas máximas y mínimas del mar registradas por la boya de Gijón desde 2005 hasta 2023 que hemos obtenido de la página de los Puertos de Estado del governo de España. https://www.puertos.es/es-es/oceanografia/Paginas/portus.aspx
(Consultado el 24-25 de abril del 2023)

Hovedresultater og konklusjoner

Følgende resultater ble oppnådd:
Gjennomsnittet for årene 2005-2023 er brukt som referanse.
Frem til 2010 ligger temperaturene rundt det etablerte gjennomsnittet (12 ºC), men fra dette året synker temperaturene. Fra 2022 og utover stiger temperaturene igjen.
Om sommeren: Temperaturen ligger på rundt 22 ºC, noe som er ganske høyt. Den har nesten ingen uregelmessigheter. I 2006 falt den plutselig til nesten 20 ºC, og i 2008 steg den igjen til 23 ºC.
Høsten: Temperaturene er ganske høye, rundt 20 ºC. Temperaturen synker ikke under 15 ºC og kommer ikke over 23 ºC. Det er mange uregelmessigheter, og i 2007 falt temperaturen plutselig og nådde nesten 15ºC. I 2011 stiger temperaturen igjen og når 23 ºC. I 2018 skjedde det samme som i 2007.
Vinter: Temperaturene ligger på mellom 10 og 15 ºC, noe som er lavere enn tidligere. I 2006 og 2015 stiger temperaturen plutselig. Mellom 2007 og 2010 holder temperaturene seg lave, og i 2022 stiger de uventet igjen.
Etter å ha observert de innsamlede dataene har vi konkludert med at det ikke har vært noen vedvarende temperaturøkning i Kantabriskehavet, så vi tror ikke, og kan heller ikke være sikre på, at økningen i havtemperaturen påvirker nedgangen i brunalgebestanden.
I tillegg er veksten av brunalger sesongbetont på grunn av de varierende sjøtemperaturene i enkelte årstider. Om sommeren og høsten vil veksten av brunalger være normal, da temperaturen ligger rundt 20 ºC, som er den ideelle temperaturen for dem. Om vinteren og våren vil brunalgene derimot ha vanskeligere for å vokse og utvikle seg, ettersom temperaturen er lavere enn om sommeren.

Se han obtenido los siguientes resultados:
La media de los años 2005-2023 la usamos como referencia.
Hasta el 2010 las temperaturas están alrededor de la media establecida (12ºC), a partir de ese año las temperaturas van bajando. A partir del 2022 vuelven a subir las temperaturas.
Verano: La temperatura ronda los 22ºC, es una temperatura bastante alta. Casi no tiene irregularidades. En el 2006 baja de manera repentina alcanzando casi los 20ºC y en 2008 sube de nuevo los 23ºC.
Otoño: Las temperaturas son bastante altas, alrededor de los 20ºC. No llega a bajar a los 15ºC y no pasa de los 23ºC. Tiene muchas irregularidades, en el 2007 la temperatura baja repentinamente alcanzando casi los 15ºC. En el 2011 la temperatura sube de nuevo alcanzando los 23ºC. I 2018 skjer det samme som i 2007.
I vinterhalvåret: Las temperaturas rondan entre 10ºC a 15ºC, temperaturas más bajas comparando con las anteriores. En el año 2006 y en el 2015 sube la temperatura repentinamente. Entre el 2007 y el 2010 se mantienen las temperaturas bajas y en el 2022 vuelve a subir inesperadamente.
Tras observar los datos obtenidos, hemos concluido que no ha habido un ascenso mantenido de temperaturas en el Mar Cantábrico, por lo que no creemos, ni podemos asegurar que el ascenso de la temperatura del océano esté afectando al descenso de la población de las algas pardas.
I tillegg er veksten av algeparasitter påvirket av varierende havtemperaturer i enkelte områder. En verano y otoño el crecimiento de las algas pardas será normal, ya que las temperaturas rondan los 20ºC, temperatura ideal para que estas crezcan. Al contrario, en invierno y primavera las algas pardas tendrán más dificultades para crecer y desarrollarse ya que las temperaturas son más bajas comparando con la temperatura del mar en verano.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Basert på studien som er utført, har vi ikke observert noen særlig økning i temperaturen i Kantabriskehavet, noe som ikke betyr at dette ikke er et reelt problem og at det ikke påvirker andre steder i verden i større grad.
Her er noen ideer til hvordan du kan løse det:
- Bevisstgjøring og bevisstgjøring av voksne i dette spørsmålet, fordi det er noe som innprentes i skolen, men det er eldre mennesker som har størst innvirkning på de nevnte problemene med global oppvarming.
- Redusere bruken av engangsartikler, spesielt plast.
- Bruk elbiler, ettersom olje er svært skadelig for økosystemet og planeten. I tillegg bør du bruke offentlig transport eller andre ikke-forurensende transportmidler, for eksempel sykkel.
- I byene bør tjenestene fordeles på en slik måte at det i hvert område finnes alt som trengs, slik at folk ikke trenger å kjøre bil i hverdagen.
Utvikle et regelverk for å etablere en "miljøskala" fra A-E, der A betyr at produktet har svært lav miljøpåvirkning og E betyr at produktet har høy miljøpåvirkning, i likhet med energieffektivitetsskalaen for husholdningsapparater, men for alle produktene du kjøper (mat, leker, klær osv.).

En base al estudio realizado, no observamos un aumento muy significativo de la temperatura del Mar Cantábrico, lo cual no significa que esto no sea un problema real y que no esté afectando en mayor medida a otros lugares a nivel global.
Aquí dejamos algunas ideas para solucionarlo:
- Concienciación y sensibilización a los adultos sobre este tema, porque es algo que desde los colegios se está inculcando a los niños pero las personas más mayores son las que tienen un mayor impacto en los problemas ya mencionados del calentamiento global.
- Reducción de objetos desechables, especialmente de plásticos.
- Uso de coches eléctricos, ya que el petróleo es muy perjudicial para el ecosistema y para el planeta. Además, utilizar el transporte público u otros medios de transporte no contaminantes como las bicicletas.
- En las ciudades los servicios deberían estar distribuídos de modo que en cada zona haya todo lo necesario para que las personas no necesiten desplazarse en coche en su día a día.
Elaborar una normativa para establecer una "ecoescala" desde la A-E, siendo A que tiene muy poco impacto medioambiental ese producto y E que tiene un gran impacto medioambiental, parecida a la escala de eficiencia energética que tienen los electrodomésticos, pero para todos los productos que compres (alimentos, juguetes, ropa, etc.).

Prosjektplakat:

Last ned prosjektplakat PDF

Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter