Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023


Tema for prosjektet: Hav

Prosjektets tittel: Endringene i høyvannshøyden i Santanderbukten

Team: Castroverde B

C. Tetuán, 47   Santander   Spania   3 Studentens alder: 14-15 år gammel

Forskningsspørsmål

Stiger havnivået i Santanderbukten?
¿Está subiendo el nivel del mar en la bahía de Santander?

Sammendrag av prosjektet

I denne artikkelen har vi undersøkt om havnivået har steget i Santanderbukten de siste årene. Hypotesen vår er at høyvannshøyden kan være en god indikator for problemstillingen vi undersøker, nemlig om klimaendringene har hatt noe med havnivåstigningen å gjøre. For å finne svar på dette spørsmålet har vi analysert den maksimale høyvannshøyden fra 1992 til 2021 med kvantitative data fra tidevannsmåleren i Santander.
I løpet av de siste årene har dagens CO2-utslipp varmet opp planeten i en slik grad at polene har smeltet og isbreene har trukket seg tilbake. Klimaendringene, som intensiveres av menneskelig aktivitet, har ført til at det globale havnivået har steget med 7 cm siden 1993 og med 19 cm siden 1900, som rapportert av den amerikanske regjeringen i Climate Science Special Report (CSSR), skrevet av Federal Science Steering Committee (SSC), som består av representanter fra tre etater (National Aeronautics and Space Administration [NASA] og Department of Energy [DOE]); derav de tre hovedforfatterne og koordinatorene, som alle var føderalt ansatte under utviklingen av denne rapporten.
Vi var allerede klar over dette problemet på globalt nivå, men med denne undersøkelsen ville vi finne ut om det allerede var merkbart på lokalt nivå, dvs. i vår egen bukt.
For å analysere studien av den maksimale høyvannshøyden på kysten av Santander og for å kunne se de lokale dataene, har vi brukt data fra nettstedet Puertos del Estado (konsultasjoner 21. og 25. april 2023).

En este trabajo hemos investigado si el nivel del mar ha subido en la bahía de Santander en los últimos años. Nuestra hipótesis es que la altura de la pleamar puede ser ser un indicador válido para el problema investigado, que es poder ver si el cambio climático ha tenido algo que ver en la subida de la altura del mar. Para encontrar una respuesta a esta pregunta, hemos analizado la altura máxima de la pleamar desde el año 1992 hasta el año 2021, con los datos cuantitativos obtenidos del mareógrafo de Santander.
I løpet av de siste årene har de nåværende CO2-utslippene ført til at planeten har blitt kaldere, noe som har ført til at polene har forsvunnet og isen har gått tilbake. La velocidad a la la que avanza el cambio climático, intensificada por la acción del hombre, ha elevado el nivel del mar a nivel global unos 7 cm desde 1993 y unos 19 cm desde 1900, según recogió el Gobierno de EE.UU. en su informe Climate Science Special Report (CSSR) escrito por el Comité Directivo Científico Federal (SSC) El cual tiene representantes de tres agencias (La Administración Nacional de Aeronáutica y del Espacio [NASA] y el Departamento de Energía [DOE]); De aquí los tres autores principales y coordinadores, los cuales eran empleados federales durante el desarrollo de este informe.
Ya era de nuestro conocimiento este problema a nivel global, sin embargo con esta investigación queríamos saber si ya era notable a nivel local, es decir en nuestra bahía.
Para analizar el estudio de la altura máxima de la pleamar en la costa de Santander y poder ver los datos locales, hemos utilizado datos de la web de Puertos del Estado. ( consultas el 21 y 25 de abril de 2023)

Hovedresultater og konklusjoner
Grafer som viser de oppnådde resultatene

De viktigste resultatene av vår forskning kan ses i tabell 1, som viser utviklingen av høyvannet over tid (1992-2021). Hvis vi analyserer tabellen, ser vi at det var en økning i høyvannshøyden i 1997-1998, men at høyvannshøyden i de følgende ti årene lå under gjennomsnittet, før det fra 2010 til 2021 var flere topper over gjennomsnittet.
Resultatene er entydige; høyvannshøyden og dermed havnivået i Santanderbukten har økt med ca. 6-7 cm siden 1992.
Et annet viktig resultat vi har fått fra forskningen vår, kan ses i de tilfeldig utvalgte månedlige grafene.
Fra disse grafene kan vi se at i sommer- og høstmånedene er grafene ikke slående, men om vinteren og våren kan vi se at høyvannshøyden øker, da begge grafene har et stort antall topper over gjennomsnittet.

Konklusjonen er at ja, havnivået i Santanderbukten har steget de siste årene. Grafene og den generelle tabellen viser hvordan høyvannshøyden i bukten har økt med årene. Konklusjonen er at den globale havstigningen også er et problem på lokalt nivå, noe vi kan observere i vår egen bukt.

Los principales resultados de nuestra investigación se pueden apreciar en la tabla 1, la cual muestra la evolución de la pleamar a lo largo del tiempo (1992-2021). Si analizamos la tabla nos damos cuenta que durante 1997-1998 hubo una subida de la altura de la pleamar, sin embargo durante los siguientes diez años la altura se sitúa por debajo de la media, hasta que a partir del 2010 hasta el 2021 hay varios picos por encima de la media.
Los resultados son claros; la altura de la pleamar y por lo tanto del nivel del mar en la bahía de Santander ha aumentado desde 1992, aproximadamente entre 6-7cm.
Otro importante resultado que hemos obtenido de nuestra investigación, se puede apreciar con las gráficas mensuales elegidas aleatoriamente.
Con estas gráficas podemos ver que durante los meses de verano y otoño las gráficas no llaman la atención, sin embargo durante el invierno y la primavera se puede observar que la altura de la pleamar aumenta, ya que ambas gráficas tiene un gran número de picos por encima de la media.

Las conclusiones son que sí, el nivel del mar en la bahía de Santander ha aumentado en los últimos años. Con las gráficas y la tabla general se puede ver como ha ido aumentando a los largo de los años la altura de la pleamar en la bahía. En conclusión se puede ver como el aumento del mar a nivel global también es un problema a nivel local, ya que lo podemos observar en nuestra propia bahía.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Vi mener at grunnlaget for å løse problemet er å øke bevisstheten blant den fremtidige voksne befolkningen, dvs. barn, med foredrag og prosjekter for å øke bevisstheten om problemet vi står overfor. Vi mener imidlertid at det ikke er nok å holde et foredrag, for at noe skal vekke oppmerksomhet må det ha en effekt, så vår idé er at det i tillegg til foredragene på skolene bør være praktisk arbeid i laboratorier om blant annet drivhuseffekten.

En annen idé er å utdanne alle bedre, spesielt kvinner, som hvis de får utdanning, spesielt i mindre utviklede land, vil få færre barn og i yngre alder, noe som vil ha en god miljøeffekt.
På individnivå mener vi at alle bør ta følgende skritt:
Bruk offentlig transport eller transport som ikke forårsaker gassutslipp, når det er mulig.
Utnytte og spre bruken av fornybare energikilder, for eksempel solcellepaneler, i større grad.
Forbruk mindre, bruk mer gjenbruk eller resirkulering.
Bruk energisparende eller bærekraftige lyspærer i hus, lokaler og skoler.
Reduser vannforbruket ved å dusje i stedet for å bade eller skru av kranen når du pusser tennene.
Kildesorter avfallet og kast det i en dertil egnet søppelkasse.
Gjenbruk plast, for eksempel plastposer eller plastflasker, eller bedre hvis vi ikke bruker det, med tøyposer i stedet for plast.

Nosotros creemos que la base para solucionar el problema es concienciar a la futura población adulta, es decir los niños con charlar y proyectos para dar a conocer el problema al cual nos enfrentamos. Sin embargo creemos que no basta con dar una charla, para que algo llame la atención tiene que ser impactante, por lo que nuestra idea es que se hicieran además de las charlas, en los colegios, se hicieran prácticas en los laboratorios sobre el efecto invernadero entre otros.

Otra idea es educar mejor y a todo el mundo, en especial a las mujeres las cuales si fueran educadas, sobre todo en los países menos desarrollados, estas tendrían menos hijos y a edades menos tempranas, lo cual tendría un buen impacto medioambiental.
A nivel individual creemos que todos deberiamos tomar las siguientes medidas:
Benytt så ofte det er mulig offentlig transport eller transport som ikke forårsaker gassutslipp.
Hacer más uso y divulgar la obtención de energía a través de las energías renovables, como paneles fotovoltaicos.
Forbruke mindre, bruke mer av gjenbruks- og gjenvinningsmetoden.
En las casas, locales o colegios poner bombillas que consumumen menos o que sean sostenibles.
Reducir el uso de agua, duchándonos en vez de bañarnos o cuando nos lavemos los dientes apagar el grifo.
Separar la basura, y tirarla en cada basura correspondiente.
Reutilizar el plástico, como las bolsas o las botellas de plástico o mejor si no hacemos usos de esta con bolsas de tela en vez de plástico.

Annet innhold:

Prosjektplakat:

Last ned prosjektplakat PDF

Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter