Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023


Tema for prosjektet: Elver og innsjøer

Prosjektets tittel: CRENEA: Vann for livet

Team: G.I.P.I

Videregående skole Carlos Castilla Del Pino   San Roque   Spania   12 Studentens alder: 12-13 år gammel, 14-15 år gammel, 16-17 år gammel, 18-19 år gammel

Forskningsspørsmål

Hva er årsakene til eutrofieringsproblemet i Guadarranque-reservoaret, som forsyner San Roque med vann, og hvordan påvirker dette problemet oss?
¿Cuáles son las causas del problema de eutrofización presente en el embalse de Guadarranque, del que se abastece de agua San Roque? ¿Cómo nos afecta este problema a nosotros?

Sammendrag av prosjektet
Guadarranque-reservoaret. Egen utarbeidelse.

Hver gang vi skrur på vannkranen hjemme eller på skolen, har vi en dyrebar og knapp ressurs til rådighet: VANN. Av vannreservoarene som forsyner byen vår, er Guadarranque-reservoaret det største, dypeste og nordligste, og det som utsettes for det største miljøpresset, hovedsakelig på grunn av de urbane sentrene, avlingene, husdyrbrukene og selvfølgelig den allestedsnærværende industrien i regionen vår. Vi er klar over hvor ubetydelig vår tilstedeværelse som mennesker er i vannets kretsløp, men konsekvensene vår livsstil har for vannkvaliteten er enorme.
I vår forskning har vi fokusert på eutrofieringen av Guadarranque-reservoaret, og vi ser behovet for å handle fordi vi er klar over hvilke konsekvenser dette problemet har for oss som borgere og samfunnsmedlemmer. På den ene siden livskvaliteten og helsen til befolkningen, ikke minst konsekvensene for den lokale økonomien, og fremfor alt: lidelsene og skjemmingen av våre lokale økosystemer, som er en del av rikdommen i landet vårt og utgjør en del av vår egen unike identitet i denne globaliserte verden.
I tillegg til de lokale studiene av bruken og intensiteten av denne i området, og med tanke på tilgjengelig tid, materiale og ressurser, satte vi i gang med å utforme, gjennomføre og diskutere resultatene av kjemiske eksperimenter for å bestemme konsentrasjonen av oppløst oksygen i vannmassen og nitrat- og nitrittinnholdet i samme, som er to av de grunnleggende parametrene for å bestemme graden av eutrofiering av en ferskvannsforekomst.

Cada vez que abrimos el grifo de casa o del instituto disponemos de un bien precioso y escaso: el AGUA. De los embalses que abastecen a nuestro pueblo, el de Guadarranque es el de mayor tamaño, mayor calado y situación más septentrional, y el que soporta más presión ambiental debido, fundamentalmente, a los núcleos urbanos, cultivos, explotaciones ganaderas y, como no, la omnipresente Industria de nuestra comarca. Somos conscientes de lo insignificante que es nuestra presencia como personas en el ciclo del agua, pero las consecuencias que está teniendo nuestra forma de vida en la calidad de la misma es enorme.
En nuestra investigación hemos puesto el foco en la eutrofización del embalse de Guadarranque, vemos necesario actuar debido a que somos conscientes de las repercussiones que este problema tiene sobre nosotros, como ciudadanos y como miembros de la sociedad. Por un lado, la calidad de vida y la salud de la población, no menos importantes son las repercussiones en la economía local y, sobre todo: el sufrimiento y la desfiguración de nuestros ecosistemas locales, que forman parte de la riqueza de nuestra tierra y configuran parte de nuestra propia e irrepetible identidad en este mundo globalizado.
Además de los estudios locales sobre usos e intensidad de los mismo en el territorio, y teniendo en cuenta la disponibilidad de tiempo, material y recursos que estaban a nuestra disposición, nos pusimos manos a la obra en el diseño, realización y discusión de los resultados de experimentos químicos para determinar la concentración de oxígeno disuelto en la masa de agua y contenido de nitratos y nitritos en la misma, que son dos de los parámetros fundamentales para determinar el grado de eutrofización de una masa de agua dulce.

Hovedresultater og konklusjoner
Kjemiske tester i instituttets laboratorium.

Vi tok prøvene fra vannforekomsten på et sentralt sted på bredden av reservoaret for å sikre stabiliteten og bevare den under best mulige forhold. Vi satte opp fem stasjoner i instituttets laboratorium for å teste oppløst oksygen (Winkler-metoden), nitrittinnholdet i vannet og pH-verdien med teststrimler. Hensikten var å få nok data til å sammenligne resultatene og bestemme parametrene så nøyaktig som mulig. Resultatene viste verdier på 29,5 mg DO i 300 ml vannmasse, og det ble målt verdier på 6,5 mg nitritt per liter og 5 stk. pH i vannmassen. De to første dataene tyder på en HØY grad av eutrofiering av vannforekomsten, mens pH-verdien i prøven (svakt sur) ligger under det tillatte området for drikkevann, som er mellom 6,5 og 9,5 pc (noe som indikerer en mulig effekt av atmosfærisk sedimentering, hovedsakelig fra tungindustri).
Det forventes betydelige konsekvenser på følgende områder:
Landskap: På grunn av vekst og forråtnelse av planter og andre organismer tar slammet over bunnen av reservoaret, som gradvis mister dybde og genererer en kvalm lukt.
Økonomisk: Kravet om kjemisk og biologisk behandling for å gjøre vannet egnet til konsum medfører betydelige forvaltningskostnader. På samme måte påvirker forringelsen av landskapet turistsektoren (fotturer, sportsfiske, vannaktiviteter), i tillegg til at det påvirker den mulige produksjonen av fisk.
Helse: Noen av algeoppblomstringene produserer giftige stoffer som er dødelige for visse organismer. De berørte dyrene kan fungere som vektorer som påvirker andre arter.
Biologisk mangfold: Anoksiske bunnforhold fører til vekst av bakterier som produserer giftstoffer som er dødelige for fugler og pattedyr.

Tomamos las muestras de la masa de agua en una posición central de la ribera del embalse, garantizando su estabilidad para conservarla en las mejores condiciones posibles. Organizamos cinco puestos en el laboratorio del instituto para realizar los ensayos de oxígeno disuelto (método "Winkler "), de contenidos de nitritos en la masa de agua y de ph con tiras reactivas; nuestra intención era tener suficientes datos para contrastar los resultados y determinar con la mayor precisión posible nuestros parámetros. Los resultados arrojaron valores de 29,5 mg de OD en 300 ml de masa de agua, alcanzando valores de 6,5 mg de nitritos por litro y se midieron 5 uds de ph en la masa de agua. Los dos primeros datos sugieren un grado de eutrofización de la masa de agua ALTO, mientras que el ph de la muestra (ligeramente ácido) se ubica por debajo de la horquilla permitida para las aguas de consumo humano que está entre los valores 6,5 y 9,5 uds. (denota una posible afección por la sedimentación atmosférica proveniente, fundamentalmente, de la industria pesada).
Se prevén importantes repercusiones en los ámbitos:
Paisajístico: El fango se adueña del fondo del embalse por el crecimiento y putrefacción de plantas y otros organismos; perdiendo profundidad paulatinamente y generando un olor nauseabundo.
Económico: La exigencia de tratamientos químicos y biológicos para que el agua sea apta para el consumo provoca importantes costes de gestión. I tillegg påvirker degraderingen av området turistsektoren (sjøfart, sportsfiske, akvakulturelle aktiviteter), og det påvirker også den mulige fiskeproduksjonen.
Sanitær: Algunos de los brotes de algas producen tóxicos letales para determinados organismos. De smittede dyrene kan fungere som vektorer som påvirker andre arter.
Biologisk mangfold: De anotoksiske forholdene i fjæra gir grobunn for utvikling av bakterier som produserer letale giftstoffer for pájaros og mamíferos.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet
Eutrofieringsprosessen. Egen utdyping.

Situasjonen krever umiddelbare tiltak utover de generelle anbefalingene (bruk mindre vaskemidler, ikke overgjødsle åkrene, bruk avfall fra jordbruk og husdyrhold som gjødsel osv.) ). Når problemet er identifisert, bør det iverksettes tiltak på to nivåer: Det første og grunnleggende er å gjøre noe med årsakene til problemet for å prøve å kontrollere det. Det andre er å minimere påvirkningen som er en del av den virkeligheten som omgir oss, ved å iverksette symptomatiske tiltak for å redusere virkningene. Mer spesifikt:
Behandling av avløpsvann i renseanlegg som omfatter biologisk og kjemisk behandling for å redusere fosfor og nitrogen.
Riktig lagring av husdyrgjødsel ved å prioritere produksjon av kompost.
Redusere utslippene av nitrogenoksid og ammoniakk.
Begrensning av avfallsutslipp til vannsystemer er en effektiv metode for å redusere tilførselen av nitrogen og fosfat.
Styrke regelverket mot forurensning fra diffuse kilder, ettersom denne typen forurensning utgjør den største utfordringen når det gjelder å håndtere tilførsler av næringsstoffer til vannsystemer.
Men bortsett fra alle disse tiltakene, som er avhengig av organer og institusjoner som vi ikke har særlig innflytelse på, er det noe som kan være innenfor vår rekkevidde og som vi tror vil være til stor hjelp i denne miljøkampen, og det er å bidra til å skape offentlig bevissthet basert på utdanning om eutrofiering.
Det vi kan gjøre, er å gjøre folk rundt oss oppmerksomme på dette problemet, forklare dem hva det skyldes, hvordan det påvirker livene våre og hvordan vi kan bidra til å løse det, eller i det minste prøve å gjøre det. Vi må alle, så langt det er mulig, gjøre vårt.

La situación requiere adoptar medidas urgentes más allá de las recomendaciones generales (emplear menor cantidad de detergentes, no abonar en exceso los campos, usar los desechos agrícolas y ganaderos como fertilizantes, etc.). Una vez identificado el problema habría que tomar medidas en dos niveles: el primero y fundamental es actuar sobre las causas que originan el problema para intentar controlarlo. El segundo es minimizar el impacto que forma parte de la realidad que nos rodea mediante la adopción de medidas sintomáticas que reduzcan las afecciones. Más concretamente:
Tratar las aguas residuales en EDAR que incluyan tratamientos biológicos y químicos para disminuir el fósforo y el nitrógeno.
Riktig bruk av jordforbedringsmidler i landbruket med fokus på kompostering
Reducir las emisiones de óxido de nitrógeno y amoniaco.
Limitar la descarga de desechos a los sistemas de agua como método efectivo para reducir la cantidad de nitrógeno y fosfatos que se aportan.
Fortalecer el marco normativo contra la contaminación no puntual, ya que este tipo de contaminación presenta el desafío más serio en el manejo de la entrada de nutrientes en los sistemas de agua.
Pero aparte de todas estas medidas, que dependen de instancias e instituciones en las que no tenemos demasiada influencia, hay algo que podría estar a nuestro alcance y que creemos que ayudaría mucho en esta batalla ambiental, y es ayudar a crear una conciencia pública basada en la educación sobre la eutrofización
En conclusión, lo que nosotros podemos hacer es concienciar a la gente que nos rodea de este problema, explicarles las causas que lo provocan, de que forma repercute en nuestras vidas y cómo podemos ayudar a solucionarlo, o al menos intentarlo. Todos y todas, en la medida de nuestras posibilidades, vamos a tener que aportar un granito de arena

Annet innhold:

Prosjektlenke:

https://proyectocrenea.wordpress.com/

Prosjektplakat:

Last ned prosjektplakat PDF

Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter