Climate Detectives-prosjekter 2019-2020

Prosjektets tittel: Reduser karbonfotavtrykket ditt og redd Maltas vassdrag

Team: Vanndetektiver  Sterkt anbefalt prosjekt

2019-2020   St Nicholas College ungdoms- og videregående skoler   Rabat   Malta   20 Studentens alder: 12-13, 14-15

Wied il-Qlejgħa har høy vannføring om vinteren. Vi undersøkte nedbørsdata fra 1952 til 2020, temperaturdata fra 1952 til 2020, satellittbilder fra Landsat 5 og feltarbeid ved Wied il-Qlejgħa. Det finnes ingen kvantitative data som viser vannføringen i dalen. Malta har en gjennomsnittlig årlig nedbør på 550 mm regn. Undersøkelser av nedbørsdata viser at det var liten endring i nedbørsgjennomsnittet, men nedbøren avtar om våren og øker om høsten. Nedbøren fra 1. september 2019 til 22. mai 2020 var bare 347 mm. Februar 2020 har vært den tørreste siden 1923. Forskning viser at den generelle trenden i lufttemperaturen i perioden 1923-2005 indikerer en økning på 0,71 °C hvert 100. år og på 1,5 °C siden 1970-tallet. Vi sammenlignet overflatevann i Wied il-Qlejgħa om vinteren for ulike år ved hjelp av Landsat 5, som går tilbake til 1984, og Sentinel 2 for nyere satellittbilder. Vi fant bilder fra november 1984. På grunn av Maltas og dalens lille størrelse var det vanskelig å observere endringer siden 1984. Under feltarbeidet la vi merke til at det meste av dalen var tørr. Vann rant bare i den øvre delen av dalen. Vi observerte meandere og en mindre kanal som var erodert i hovedkanalen, noe som indikerer at vannføringen tidligere var høyere. Det var ikke noe vann bak demningene i reservoaret. Vi intervjuet to bønder som dyrker jordene langs dalen. Ifølge en av bøndene som ble intervjuet, er klimaet i endring - det er enten for mye regn eller for lite. En annen bonde sa at vannet i dalen har sunket siden en kraftig storm 25. oktober 1979. Den kraftige nedbøren førte med seg ca. 3 meter jord som ble avsatt i dalen, noe som reduserte plassen for vann.

Som det fremgår av dataanalysen, har vannføringen i Wied il-Qlejgħa avtatt gjennom årene. Mange trekk ved Wied il-Qlejgħa, som byggingen av demninger i 1890 og reservoarveggene, tyder på at vannstanden var høyere. Dannelsen av meandere og den mindre kanalen som har dannet seg i hovedkanalen, er alle indikasjoner på at nedbøren på Malta har avtatt gjennom årene og dermed påvirket vannføringen i denne dalen. Nedbørsgrafene fortsatte dessuten å fremheve at nedbøren faktisk har avtatt de siste årene. Gitt at dataene som er samlet inn er for noen få tiår, og at det ikke finnes kvantitative data om vannføringen i Qlejgħa-dalen, kan vi imidlertid ikke konkludere med at dette er et resultat av langsiktige klimaendringer. Variasjoner i den årlige nedbøren på Malta samt menneskelig aktivitet i dalen kan være årsaken til den nesten tørre dalen denne vinteren. Tilstedeværelsen av fremmede planter, som siv, eukalyptus og ricinus, kan også påvirke mengden vann som strømmer gjennom dalen, ettersom disse plantene har en tendens til å ta opp mer vann enn stedegne planter. Økt pumping av vann fra reservoarene bak demningen for irrigasjon av bønder på grunn av redusert nedbør kan også redusere vannføringen i dalen. Etter våre observasjoner konkluderte vi med at vi ikke kan være sikre på at redusert vannføring i Wied il-Qlejgħa er et resultat av klimaendringer. Satellittbilder viser imidlertid at menneskelige aktiviteter, som urbanisering, kan lede regnvann bort fra dalen. Disse resultatene tyder på at det er behov for oppfølgende forskning for å undersøke virkningen av urbanisering på vannføringen i daler.

Vi observerte at folk synes det er svært vanskelig å knytte atferden sin til klimaendringene. Derfor var målet vårt å øke bevisstheten og fremme små livsstilsendringer i hverdagen som ville ha stor effekt hvis alle fulgte etter. En gruppe elever laget forskjellig reklamemateriell for å minne elevene på skolen vår om å slå av lyset, bruke naturlig lys i stedet for kunstig lys og spare vann. De laget klistremerker som skulle festes på alle klasseromsdørene, plakater og skrivebordsbilder som ble lastet opp på alle skolens datamaskiner. En annen gruppe elever fra Eco-schools-teamet økte bevisstheten om behovet for å redusere avfall i stedet for bare å resirkulere det. De samlet inn gjenstander fra elevene, for eksempel brukte fargestifter, fargeblyanter og små leker (de du får sammen med barnas hurtigmatmåltider), og laget prosjekter med disse gjenstandene for å vise at du kan gi gjenstander et nytt liv og dermed redusere karbonavtrykket. Tanken var å se på avfall som en ressurs og ikke som søppel. Mange av disse prosjektene er fortsatt under arbeid og vil bli ferdigstilt i løpet av neste skoleår. Nå som elevene forsto hvor skjør den naturlige balansen er, og hvor viktig trær er for å redusere overskuddet av karbondioksid i luften, som er den viktigste faktoren som påvirker klimaendringene, ønsket de å gå i gang med et enda større prosjekt. Vi plantet forskjellige stedegne trær på skoleområdet, og vi begynte også å samle inn rene melkekartonger. Tanken er å få hver eneste elev på skolen vår til å plante et tre og ta vare på det til det er sterkt nok til å bli gitt til de ulike frivillige organisasjonene som planter disse trærne rundt om på øya.

https://stnicholascollegemalta.net/2020/05/26/climate-detectives-investigating-waterflow-at-wied-il-qlejgha-rabat-malta/?fbclid=IwAR3QDqRtN4SMyAZIgvMO-JA99MPIMlj1IsTsX_Ay1xl0388YvMWV533W6c0