Data fra jordobservasjon
Typer jordobservasjonsdata
Jordobservasjon (EO) er innsamling, analyse og presentasjon av data for bedre å forstå planeten vår. Jordobservasjoner kan gjøres på bakkenivå eller fra fjernmålingsplattformer som satellitter. Etter hvert som satellitter kontinuerlig tar bilder av planeten vår fra bane rundt jorda, har de blitt kraftige vitenskapelige verktøy som gjør det mulig å få en bedre forståelse av jorden og dens miljø. Fra oven kan satellitter samle inn data fra steder over hele verden, også fra steder som er for avsidesliggende til at man kan besøke dem selv.
Jordobservasjoner kan omfatte:
- bilder tatt fra fjernmålingssatellitter;
- målinger utført med termometer, vindmåler, havbøye, høydemåler eller seismometer;
- fotografier tatt på bakken eller fra fly;
- radar- eller sonarbilder fra land- eller havbaserte instrumenter;
- en fuglekikkers notater om fugleobservasjoner;
- måling av arealbruksendringer;
- sporing av biologisk mangfold og trender i dyrelivet;
- bearbeidet informasjon som kart eller værmeldinger.
Jeg vil undersøke...
Velg tema og se på kortene nedenfor for mer informasjon om hvordan du starter undersøkelsen. Velg ett av følgende temaer: vær, klima, ekstremvær, flom, tørke, vannforekomster, luftkvalitet, flora, fauna og skogbranner.
- Begynn med å lese noen generelle klimadokumenter (ikke gå inn i detaljerte rapporter) fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og av FNs klimapanel (IPCC). Det finnes en oppsummering for lærere her.
- Finn ditt lokale/regionale/nasjonale meteorologiske institutt eller værtjeneste i denne listen. Du kan også samle inn historiske værdata.
- Den Copernicus' tjeneste for klimaendringer (C3S) gir månedlige klimabulletiner og informasjon om fortidens, nåtidens og fremtidens klima i Europa og resten av verden.
- Den C3S demonstrasjon av klima- og energiutdanning viser fire klimavariabler (lufttemperatur, nedbør, vindhastighet og global horisontal innstråling) grafisk for Europa.
- Dette klasseromsressurs forklarer forskjellen mellom vær og klima og hvordan forskere forutsier hvordan jordens klima vil bli i fremtiden.
- Lufttemperatur
- Nedbør
- Vind
- Luftfuktighet
- Finn ditt lokale/regionale/nasjonale meteorologiske institutt eller værmeldingstjeneste i denne liste.
- Få mer bakgrunnsinformasjon om stormer og tornadoer her.
- Produktene som er tilgjengelige i denne lenke kan bidra til å fastslå forholdet mellom ekstreme værhendelser og atmosfærens tilstand på forhånd.
- Du kan undersøke sky- og værmønstre ved hjelp av EO-data som er tilgjengelige i EO-nettleser. Sannfargebildene i Copernicus Sentinel-3-satellittproduktene og skyproduktene i Copernicus Sentinel-5P-dataene kan være spesielt nyttige.
- Vinden kan fortelle oss mye om hvordan luftmassene beveger seg og hvordan store stormer beveger seg fra å være over Atlanterhavet til å komme inn over Europa - som et eksempel. Dette verktøy kan ofte bidra til å visualisere vindmønstre, samt atmosfære- og havforhold.
- Dette klasseromsressurs bruker orkanen Matthew som eksempel for å utforske hvordan jordobservasjonsdata kan brukes til å spore orkaner.
- Lufttemperatur
- Nedbør
- Vind
- Luftfuktighet
- Finn ditt lokale/regionale/nasjonale meteorologiske institutt eller værmeldingstjeneste i denne liste.
- Se etter historiske kart for å se hvordan elvene har endret seg.
- Den Det europeiske tørkeobservatoriet gir tørkerelevant informasjon som f.eks. kart av indikatorer. Ulike verktøy, som grafer og sammenligne lag, gjør det mulig å vise og analysere informasjonen, og "Tørkenyheter" som publiseres med ujevne mellomrom, gir en oversikt over situasjonen ved forestående tørke.
- EO-nettleser tilbyr et "Flom og tørke"-tema i utdanningsmodus med forhåndsvalgte satellitt- og visualiseringsalternativer.
- Den Copernicus-systemet for krisehåndtering gir kart om flom.
- EO-nettleser tilbyr et tema "Hav og vannforekomster" i utdanningsmodus med forhåndsvalgte satellitt- og visualiseringsalternativer.
- Den BlueDot vannobservatorium er basert på Copernicus-satellittbilder og gir informasjon om vannstanden i innsjøer, dammer, reservoarer, våtmarker og lignende vannforekomster over hele verden.
- Ressurs i klasserommet Havets motorveier forklarer havstrømmer og deres betydning for forståelsen av det lokale klimaet.
- Saltholdighet
- Surhetsgrad
- Organismer
- Flora
- Den Det europeiske miljøbyrået (EEA) gir mye informasjon om luftkvalitet.
- Nasjonale miljømyndigheter kan også være en god kilde til informasjon.
- Copernicus Sentinel-5P-satellitten måler NO2 og andre forurensende stoffer fra verdensrommet. Du finner data fra denne og andre satellitter i EO-nettleser. Velg temaet Atmosfære og forurensning.
- Dette ESA EO-nettleserveiledning forklarer hvordan satellittdata kan brukes til å måle luftforurensning.
- Den Atmosfærisk overvåkingstjeneste fra Copernicus-programmet gir daglig en europeisk og global prognose.
- Du kan finne mange ideer til hvordan du kan bygge din egen luftkvalitetssensor på nettet. Det er viktig å sammenligne dine målinger med offisielle målinger for å sikre nøyaktighet. Når det er mulig, bør du snakke med eksperter fra et lokalt universitet eller kommunale tjenestemenn med ansvar for luftforurensningsmålinger.
- Været spiller en viktig rolle for luftkvaliteten. Derfor kan du også føre et register over det lokale været.
- Intervju foreldre, lærere, besteforeldre osv. og spør om de husker hvordan luftkvaliteten var før.
- EO-nettleser tilbyr et "Vegetasjon"-tema i utdanningsmodus med forhåndsvalgte satellitt- og visualiseringsalternativer.
- ESAs klasseromsressurs for utdanning Hacking av infrarødt webkamera forklarer hvorfor vi kan se vegetasjonen så godt på satellittbilder.
- Den Global Forest Watch (GFW) er en nettbasert plattform som tilbyr data og verktøy for overvåking av skoger. Du får tilgang til informasjon i nær sanntid om hvor og hvordan skogene endrer seg rundt om i verden.
- Vegetasjonskart
- Plantetyper
- Planter per område
- Sesongmessige endringer
- Analyse av bioindikatorer, f.eks. lav. De kan gi deg informasjon om vegetasjonens tilstand.
- EO-nettleser tilbyr et "Wildfires"-tema i utdanningsmodus med forhåndsvalgte satellitt- og visualiseringsalternativer.
- Dette ESA EO-nettleserveiledning undersøker hvordan satellittdata kan brukes til å undersøke skogbranner.
- Du kan også ta en titt på hva andre Climate Detectives-team har gjort i tidligere utgaver.
Hvilke data kan jeg bruke?
For å fullføre undersøkelsen kan du bruke bakkedata og satellittdata.
Grunndata
Hvordan kan lokale bakkedata samles inn?
- Observasjoner
- Målinger
- Telling
- Undersøkelser
- Laboratorieforsøk
- Feltforsøk
Satellittdata
Det eneste stedet der vi kan lære mest om planeten vår, finnes ikke noe sted på jorden, men høyt oppe. over den! Satellittbilder viser verden med andre øyne, og de kan observere funksjoner i stor skala.
Ulike satellitter er utstyrt med ulike typer sensorer som gir forskjellige typer data. Dataene konverteres til informasjon som brukes til en rekke formål, for eksempel overvåking av luftforurensning, kartlegging av avskoging og byvekst eller måling av jordens temperatur. Selv om optisk dekning oftest presenteres i form av bilder, dreier det seg om digitale data. De samme rådataene kan behandles med dataprogramvare på mange måter for å hente ut spesifikk informasjon.
Hvordan kan man få tilgang til satellittdata?
Det finnes ulike verktøy som Climate Detectives Teams kan bruke for å få tilgang til satellittdata. Climate from Space og EO Browser er to nettbaserte verktøy som gir enkel og gratis tilgang til satellittdata fra ulike EO ESA-oppdrag.
Anbefalte verktøy
Klima fra verdensrommet
Climate from Space-appen gir en grafisk visualisering av arkiverte satellittdata som allerede er behandlet og kombinert for å gi deg en oversikt over de ulike klimavariablene som forskere bruker for å studere klimaendringer. Appen er et kraftig visualiseringsverktøy som gjør det mulig å se utviklingen over tid for variabler som karbondioksid (CO2), havets farge, havets overflatetemperatur med mer. Nettstedet gir også tilgang til en rekke multimediehistorier der klimadataene settes i sammenheng, og der du kan finne nyttig informasjon om vår dynamiske planet og de store miljøendringene vi står overfor, fra truede kyster til tap av biologisk mangfold og habitater.
Copernicus nettleser
Copernicus nettleser is an online platform that combines an archive of Copernicus Earth observation missions and can be used to find satellite images in high-resolution of any area of interest. Data is freely available. Copernicus Browser gives the option to access specific satellite data tailored to a selected theme. Themes cover different topics, from agriculture to atmosphere and water bodies.
New to Copernicus Browser? Watch the tutorials and explore the Copernicus Data Space Ecosystem.
Andre verktøy
Coastal Thematic Hub er en nettportal fra Copernicus. Den inneholder data og informasjon om kysten. Copernicus-data som for eksempel brukes til beslutningstaking og bærekraftig forvaltning i det virkelige liv, kan enkelt brukes i prosjektet ditt.
MyOcean Viewer er et interaktivt nettbasert verktøy som lar brukerne se oseanografiske data for det blå (fysiske), grønne (biogeokjemiske) og hvite (havis) havet med variabler som temperatur, saltholdighet og havnivå for alle regioner i verden. Den tilbyr både historiske data i nær sanntid og prognoser opptil 10 dager frem i tid, noe som gir verdifull innsikt i havet og havmiljøet. MyOcean Viewer er en del av Copernicus-programmet og er gratis tilgjengelig for allmennheten.
Data og informasjon om beredskap og katastroferisikohåndtering er samlet på Copernicus' nettside for Emergency Management Service (EMS). Copernicus EMS On Demand Mapping gir informasjon om utvalgte krisesituasjoner (fra naturkatastrofer til menneskeskapte katastrofer) over hele verden. Rapid Mapping gir tilgang til geospatial informasjon til støtte for aktiviteter etter en katastrofe, mens Risk and Recovery Mapping gir geospatial informasjon til støtte for katastrofehåndtering før, under og etter en hendelse.
En del av Copernicus Emergency Management Service er også Copernicus EMS-eksponeringskartleggingen, som gir nøyaktig og kontinuerlig oppdatert informasjon om tilstedeværelsen av bosetninger og befolkning ved hjelp av Global Human Settlement Layer. Ulike datasett er tilgjengelige for å kartlegge antall innbyggere med befolkningsrutenett eller for å finne ut mer om arealbruk og tetthet i bosetninger med rutenett for bebygde områder.
European Flood Awareness Systems (EFAS) leverer prognoseinformasjon for håndtering av flomrisiko og er en del av Copernicus Emergency Management Service. Copernicus EMS Early Warning and Monitoring foregår på nasjonalt, regionalt og globalt nivå.
European Forest Fire Information System (EFFIS) gir nesten sanntidsdata om skogbranner og brukes i skogbrannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå i EUs medlemsland, Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg til en visning av den aktuelle situasjonen, tilbyr det også et kart som viser risikoen for skogbranner og mye mer. Den er en del av Copernicus EMS-programmet for tidlig varsling og overvåking.
Tørkeobservatoriet gir tørkerelevant informasjon og tidlig varsling på europeisk og globalt nivå. Observatoriet er en del av Copernicus' beredskapstjeneste. Kart og data kan brukes til å undersøke ditt prosjekt om tørke.
Vannobservatoriet gir nåværende og historiske data om vannressursenes tilstand på global skala. Med dette verktøyet kan du for eksempel overvåke vannstanden i demninger, reservoarer og innsjøer i nær sanntid over hele verden.
Copernicus Sentinel-5P Mapping Portal inneholder data om atmosfæren. Konsentrasjoner av luftforurensende stoffer vises på europeisk, men også på verdensbasis. Endringer i utslipp kan overvåkes, og påvirkningen av branner eller vulkanutbrudd på luften kan følges gjennom dette verktøyet.
Global Forest Watch (GFW) er en nettbasert plattform der du selv kan overvåke skogen. Med dette verktøyet kan hvem som helst få tilgang til data i nær sanntid om skogen og om hvor og hvordan den endrer seg rundt om i verden.
Copernicus' landovervåkingstjeneste gir tilgang til oversikter over ulike temaer ved hjelp av data fra landovervåking. Landdekke og endringer i landdekket i europeiske byer og land kan undersøkes, og data om forseglede overflater er tilgjengelige for å hjelpe deg i arbeidet med prosjektet ditt.
Ocean Virtual Laboratory er et ESA-finansiert verktøy. Den virtuelle plattformen kombinerer EO-datasett og relaterte modell- og in situ-datasett. Ved å bruke dette verktøyet kan du føle deg som en oseanograf. Utforsk havstrømmer på global skala, analyser temperaturene på ulike steder eller oppdag saltholdigheten i vannet.
Earth Observing Dashboard er et verktøy som er utviklet av NASA, ESA og JAXA, og som kombinerer deres ressurser, tekniske kunnskap og ekspertise for å forstå mer om hvordan miljøet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet på globalt nivå. Ulike utvalgte temaer viser endringer i spesifikke indikatorer i land og regioner over tid. Noen av disse temaene er f.eks. biomasse, covid-19, økonomi eller landbruk.
Teal er et gratis visualiseringsverktøy som gir gratis tilgang til brukervennlige klimadata. Klimavariabler fra 1950 til nær sanntid og karbonutslipp fra 1960 er samlet i verktøyet. I dette verktøyet kan du utforske ulike fremskrivninger av klimavariabler fra 2015 til 2100 for tre ulike scenarier for klimagassutslipp (lav, middels, høy). Du kan få tilgang til data for land og delområder.
Eksempler på datainnsamling
Grunndata
Eksempel: Felteksperimenter - eller kampanjer - er en integrert del av ESAs kontinuerlige arbeid med å utvikle nye og bedre instrumenter for å observere jorden fra rommet. Målinger som samles inn fra luften og på bakken, ofte samtidig som satellitten passerer, brukes til sammenligning. Dette er viktig for å sikre at satellitten fortsatt leverer nøyaktig informasjon.
Satellittdata
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA utvikler en familie av satellitter kalt Sentinels for EUs Copernicus-program - verdens største miljøovervåkningsprogram! Hver Sentinel-satellitt er utstyrt med toppmoderne instrumenter som genererer bilder og data som er åpne for brukere over hele verden, slik at alle får muligheten til å bli jordobservatører.
Eksempel: satellittbilder kan oppdage oppblomstring av planteplankton fra verdensrommet. Selv om de fleste typer planteplankton hver for seg er mikroskopiske, er det klorofyllet de bruker i fotosyntesen, som til sammen farger det omkringliggende havvannet. Disse bittesmå organismene kan detekteres med dedikerte "havfargesensorer", som Envisats Medium Resolution Imaging Spectrometer, som tok dette bildet 17. august 2011.