Climate Detectives-prosjekter 2023-2024


Prosjektets tittel: Forflytting av muslingepopulasjoner i havet i Nord.

Collège Saint André   Auvelais   Belgia

Forskningsspørsmål

Quels sont les impacts des changements climatiques sur les populations de bivalves en mer du Nord et comment cela peut il
avoir un impact sur les écosystèmes marins ?

Sammendrag av prosjektet

Vi har studert konsekvensene av klimaendringer på utviklingen av populasjoner av muslinger. Tilstedeværelsen av muslinger er avgjørende for at marine økosystemer skal fungere godt. Skjell filtrerer vann og opprettholder vannkvaliteten. De er en kilde til mat for mange organismer. Den globale oppvarmingen påvirker vannets PH, saltholdighet og temperatur. Disse endringene skaper problemer for skjellene til muslingene. Forskere over hele verden er interessert i dette, og de drar jevnlig ut i verdenshavene for å lære mer om skjell, med mål om å oppdage og demonstrere at de kan brukes som miljøarkiver. Vi ønsker å forstå hvorfor disse marine dyrene beveger seg rundt, og dermed hva som vil skje med havene våre i fremtiden som følge av de endringene som skjer med artene. Vi kan utføre observasjoner ved hjelp av satellittbilder som Sentinel-2 og -3, samt Landsat, som vil gi informasjon om hav, havoverflate og vanndekke. Vi kan også innhente informasjon ved hjelp av virtuell fangst, merking og gjenfangst (CMR) for å identifisere individer ut fra hvor de befinner seg. Vi har ikke funnet andre tilstrekkelige eller interessante data som kan hjelpe oss med å finne relevant informasjon.
For å kunne gjennomføre en statistisk analyse av årsakene til muslingenes forflytning, må vi studere flere faktorer: Vannets pH, temperatur og saltholdighet. Vi vil bruke disse dataene til å måle hvor stor motstand muslingene har mot pH og temperatur. Takket være de ulike dataene vi kan finne, særlig fra satellitter og CMR som allerede er nevnt. For å kunne gjennomføre en romlig analyse trenger vi muslingenes geografiske plassering. For å hjelpe oss i forskningen vår vil vi gjerne kjenne til muslingenes diett og matvaner, for å se om dette kan ha påvirket bevegelsene deres. Til slutt vil populasjonsdynamikken til muslingene hjelpe oss med å observere endringer i antall individer av denne marine organismen.

Hovedresultater og konklusjoner

Quels sont les impacts des changements climatiques sur les populations de bivalves en mer du Nord et comment cela peut il
avoir un impact sur les écosystèmes marins ?

I løpet av de siste 100 årene har bestanden av enkelte muslingarter forflyttet seg nordover, hovedsakelig som følge av stigende vanntemperaturer og forsuring.
Ifølge en rapport fra det flamske sjøinstituttet (VLIZ) har gjennomsnittstemperaturen i Nordsjøen steget med 2 til 3 °C. Denne økningen svekker oksygennivået i vannet. Oksygenavhengige muslinger vil dø, ettersom de ikke kan vandre like lett som andre organismer (f.eks. fisk).
I boken "The Sea Shore" skriver C.M. Yonge at muslingene trives på sandstrender, med en bestand på rundt 3,56 millioner skalldyr per hektar strand.
Muslingene lever av små byttedyr som kan forgiftes av ulike elementer, som mikroplast, olje og sur nedbør, som følge av forurensning. Vannforurensning kan også redusere tilgangen på mat.
Forsuring av vannet spiller også en viktig rolle i muslingenes vandring. Havene våre absorberer rundt 30% av CO2-en som finnes i luften. Før den industrielle revolusjonen var den gjennomsnittlige pH-verdien i havene rundt 8,2, mens den nå er nede i 8,1, noe som tilsvarer en økning i surhetsgraden på 30%. Ifølge IPCCs sjette hovedrapport kan pH-verdien i havet falle til rundt 7,8 innen 2100. Dette vil gjøre havene 150% surere, noe som vil påvirke halvparten av alt vannlevende liv (særlig organismer som bruker CaCO₃, som for eksempel muslinger).
Saltholdigheten i Nordsjøen ligger mellom 35 og 35,5 PSU. Forskere fra ulike laboratorier (CERFACS, LEGOS, LOCEAN og GAME) har lagt merke til at overflatevannet i områder med lav saltholdighet har blitt mildere og områder med høy saltholdighet har blitt saltere i løpet av de siste 30 årene: en ny utvikling i den tropiske vannsyklusen, og en respons på den økende konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. I Nordsjøen påvirkes ikke muslingene av endringer i saltholdigheten.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Vi har kommet frem til følgende mulige løsninger. En første idé: gjennomføre spørreundersøkelser blant skalldyroppdrettere for å vurdere deres oppfatning av risikoen knyttet til forsuring. Deretter bør man finne strategier for å regulere pH-verdien som testes i laboratoriet og deretter under reelle forhold i skjelloppdrettsanlegg. Det tredje punktet er å bruke makroalger som finnes på forstranden (kystsonen som er utsatt for tidevann, noen ganger under vann og noen ganger eksponert) og konsumerte skalldyrskjell til å gjøre miljøet mer alkalisk (basisk) og avhjelpe havforsuringen lokalt. Vi kan også etablere et overvåkingssystem for å følge muslingbestandenes bevegelser og forstå hvilke faktorer som påvirker dem. Forskning på habitater, ynglesykluser og predatorer kan gi verdifulle data for å utvikle forvaltningsstrategier. Vi kan også beskytte og rehabilitere muslingenes naturlige habitater for å fremme deres tilstedeværelse i 2
egnede områder og begrense migrasjonen til uønskede områder kan hjelpe. Dette kan innebære restaurering av våtmarker, etablering av kunstige rev eller forvaltning av hekkeområder.
Det finnes allerede et prosjekt ledet av Ifremer i Frankrike som tar sikte på å analysere virkningene av forsuring og oppvarming av vannet på de mest dyrkede skjellartene. CocoriCO2-prosjektet har flere mål: observasjon (særlig ved hjelp av 12 pH-sensorer fordelt langs den franske kysten), analyse (2 eksperimentelle enheter), forventning (spørreundersøkelse blant skjelloppdrettere for å vurdere deres oppfatning av forsuringen) og finne løsninger på problemet (laboratorietester av effekten av brune makroalger og alkaliske produkter på pH). Et prosjekt som dette ville være en perfekt mulighet for Belgia til å bevare skjellene langs kysten.

Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter