Climate Detectives-prosjekter 2023-2024


Prosjektets tittel: Undersøkelse av Daniels oversvømmelser ved hjelp av satellittbilder

7th Experimental Junior High School of Trikala (eksperimentell ungdomsskole)   Trikala   Hellas

Forskningsspørsmål

Hvordan oppsto "Daniel"-flommen og hvorfor? Hva kan samfunnet vårt gjøre for å unngå lignende problemer i fremtiden?

Sammendrag av prosjektet

I denne casestudien lastet vi ned satellittbilder fra EO Browser med passende visualisering for å se utviklingen av Daniel-effekten. Gjennom satellittbildene fant vi ut hvor alvorlig fenomenet var i hele Thessalia. Vannmengdene som falt i løpet av fire dager, tilsvarte mengden som faller i løpet av et år i mange regioner i landet vårt. Vannmengden de første dagene fikk nabosjøen Plastira til å virke ubetydelig. I samtalene med de selvadministrerende myndighetene kom det tydelig frem at planleggingen av flomsikring var ufullstendig, og at de lokale demningene hadde sviktet. Vannet fant ikke tilstrekkelig avløp til havet, og det dannet seg en innsjø i området mellom Volos og Larissa, der innsjøen Karla pleide å ligge. Vi konkluderer med at politikken for å maksimere jordbruksarealet må endres, slik at det blir gjennomført prosjekter for å utvide bredden av Pinios-elven i hele dens lengde. Vi foreslår også at det opprettes små reservoarer på ulike steder for å redusere vannføringen under lignende forhold, slik at elven kan tømmes gradvis. Uttørkingen av Karla-sjøen har også skapt problemer for økosystemet i regionen, og vi foreslår en gradvis restaurering av den.

Hovedresultater og konklusjoner

Hvordan oppsto "Daniel"-flommen og hvorfor? Hva kan samfunnet vårt gjøre for å unngå lignende problemer i fremtiden?

Først lastet vi ned satellittbilder av området vårt fra EO Browser. For å gjøre visualiseringen av vannmengdene mer intens brukte vi bølgelengder i det nær-infrarøde SWIR-området (Short wave Infrared composite). Vannmasser avbildes altså som svarte områder ettersom de absorberer infrarødt lys. Med bildene vi samlet inn, lagde vi korte videoer (som vi også konverterte til gif-filer) for å fremheve utviklingen av fenomenet. De viser alvorlighetsgraden av fenomenet som dekket et stort område i Thessalia. Sammenligningen av de oversvømte områdene med Plastirasjøen er typisk.
Vi har også samlet inn data om nedbørsmengden på disse dagene (Meteo). Den maksimale regnmengden i Zagora på Pelion viser oss at det i løpet av fem dager falt 1096 tonn vann per 1000 kvadratmeter!
Den gjennomsnittlige nedbøren for byen Larissa (1955-2010) er 424,6 mm, dvs. 424,6 tonn vann per 1000 kvadratmeter (kilde:EMY)!
Med en gjennomsnittlig nedbør på 400 mm og et areal på ca. 14 000 kvadratkilometer, fikk Thessalia ca. fem og en halv milliard tonn vann i løpet av fem dager.
Vannet som ikke kunne rømme ut i havet, skapte en innsjø i området mellom Volos og Larissa, der Karlasjøen tidligere lå. Karlasjøen ble drenert i 1962 for å øke jordbruksarealet. Ifølge en studie av Sidiropoulos et al. (2012) skapte uttørkingen alvorlige problemer i økosystemet, som senking av grunnvannsspeilet og forsalting av jordsmonnet. På 80-tallet ble det derfor besluttet å lage et mindre reservoar, som man kan se på de tilhørende bildene. Innsjøens nåværende størrelse gjør den til den største i Hellas. På grunn av den lille avrenningen fra innsjøen til havet opprettholder innsjøen sin størrelse selv i dag, med en reduksjon på ca. 10-15%.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Det er klart at katastrofene som inntraff, i stor grad var uunngåelige. Ekspertobduksjonene viste at det manglet storstilte flomsikringsanlegg og dårlig forvaltning av lokale demninger. Dette gjorde at værfenomenene forverret seg og konsekvensene ble enda verre. Ifølge professor Nikitopoulos (Universitetet i Thessalia) https://bit.ly/4apq9Aa ble det gjennomført studier, men risikoen ble undervurdert, noe som resulterte i at svært få prosjekter ble gjennomført. I en artikkel av Koundourakis http://bit.ly/3JaZMSU presenteres trinnene som må følges for å lykkes med å håndtere slike situasjoner, i henhold til risikostyringsteorien (Domingo, 2020). Prognose, forebygging, korrekt og rettidig informasjon og beredskap er viktige faktorer som påvirker og styrer risikoen.
De ekspertforslagene https://bit.ly/3VPTJuy som finnes i dag, er oppsummert i følgende forslag:
Endring i politikken for å maksimere jordbruksareal. Store landområder i nærheten av Pinios-elven må konverteres for å kunne brukes i slike nødsituasjoner.
Utvidelse av elveleiet, fjerning av flomsletter, fjerning av fyllinger, riving av strukturer langs elvebredden, ombygging av jernbaner, veier, broer, flomsikringsanlegg, opprettelse av alternative avledningskanaler for Pinios, og opprettelse av små ventereservoarer på ulike steder for å redusere vannføringen.
Utformingen ovenfor fører til opprettelse av alternative strømningsveier for vannmengdene og tidsforsinkelse av vannstrømmene, slik at det ikke oppstår overbelastning av systemet og det er nok tid til drenering. Det er også viktig å redesigne systemet for tidlig varsling.
Fenomener som Daniels har skjedd tidligere, og vil helt sikkert skje igjen i fremtiden. Hyppigheten kan til og med øke som følge av klimaendringene. Derfor bør vi sette fokus på problemet i lokalsamfunnet vårt, slik at vi kan være en del av løsningen og mentalitetsendringen i regionen vår.

Annet innhold:

Prosjektlenke:

https://sidaf7th.blogspot.com/

Presentasjon av prosjektet

Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter