Prosjektets tittel: Er Posidonia, Middelhavets livsnerve, i fare?

Team: Les eco-justiciers

Collège Philippe Seguin   Sousse   Tunisia   8 Studentens alder: 14-15 år gammel

hvilke farer som truer Posidonia-engene i Middelhavet, spesielt i Tunisia og rundt Kuriat-øyene.

Vår oppgave var å undersøke hvilke farer som truer posidoniaengene i Middelhavet, spesielt i Tunisia og rundt Kuriat-øyene.
Først undersøkte vi hvilke Posidonia-arter som finnes i Middelhavet: Posidonia oceanica. Vi fant ut hvor viktige disse vannplantene er: De er ikke bare et stort karbonsluk, men de er også et viktig ledd i næringskjeden og spiller en grunnleggende rolle for det biologiske mangfoldet.
Deretter har vi listet opp farene som truer dem, og som er av antropisk og klimatisk art.
Takket være E/O-nettleseren og Copernicus-nettstedet kan vi observere variasjonene i CO2-hastigheten på jorden, temperaturen, forsuringen og havnivået i vår region.
Vi utførte først eksperimenter for å demonstrere sjøgressets evne til å absorbere store mengder CO2 og frigjøre O2, samt dets isolasjonsevne.
Tre andre eksperimenter gikk ut på å vise sammenhengen mellom CO2-nivåer i luften/forsuring av vannet og temperaturøkning/vannutvidelse.
Overdreven urbanisering og kystnær utvikling har ført til at de store
døde Posidonia-senger som pleide å skylle opp på strendene våre.
Et oppdrettsanlegg ligger i nærheten av Kuriat-øyene. Disse oppdrettsanleggene forstyrrer imidlertid det biologiske mangfoldet og øker turbiditeten i vannet.
Vi har derfor utviklet to andre eksperimenter for å studere hvordan turbiditet påvirker sjøgresset og dets evne til å forhindre jorderosjon og bevare varme og fuktighet.
Et intervju med en forsker som har spesialisert seg på posidonia, en båttur til Kuriatøyene med dykking, en spørreundersøkelse blant fiskere og et møte med en forening for beskyttelse av det biologiske mangfoldet på Kuriatøyene gjorde det mulig for oss å fullføre den første delen av studien.

De to første eksperimentene våre viste at sjøgress er i stand til å absorbere store mengder CO2 og frigjøre O2. Men hvis turbiditeten øker (akvakultur, menneskelige aktiviteter), reduseres denne kapasiteten.
Eksperiment nr. 3 viste at en økning av CO2 (på grunn av menneskelige aktiviteter) fører til forsuring av vannet, noe som er skadelig for Posidonia. Copernicus-satellittbilder viser en forsuring av vannet i Tunisia mellom 2. januar og 30. mai 2023.
Satellittbildene bekreftet at arealet av Kuriat-øyene vil reduseres mellom 2017 og 2023 på grunn av havnivåstigningen Eksperiment nr. 4 viste at temperaturøkningen på jorden fører til en utvidelse av vannet og dermed en økning i havnivået; dype sjøgressenger blir derfor påvirket
Temperaturøkningen fører også til overbeiting på grunn av fremmede arter og etablering av andre alger som konkurrerer med Posidonia.
Eksperiment nr. 5 viste at Posidonia-bankene spilte en stabiliserende rolle for strendene, og at sjøgresset i vannet bremset havstrømmene og dermed erosjonen av kysten.
Ved økt turbiditet (ekstremvær, båter, akvakultur ...) avsettes partikler på bladene til Posidonia, noe som påvirker fotosyntesen og engenes helse.
Eksperiment nr. 6 viste at posidoniabankene har en isolerende funksjon som gjør det mulig å bekjempe den globale oppvarmingen. Disse bankene blir dessverre fjernet fra strendene av estetiske grunner eller forsvinner fordi engene blir sjeldnere.
Undersøkelsen av fiskerne har endelig gjort det mulig for oss å konstatere at ankrene som brukes, er klassiske ankere som ødelegger jordstenglene ved å trekke dem ut.
Vi kan dermed konkludere med at mennesket er hovedansvarlig for at engene forsvinner. Påvirkningen kan være direkte eller indirekte ved å forårsake klimaendringer.

Vi er en gruppe på 8 studenter, og hver av oss valgte å jobbe med en bestemt løsning.
For å bekjempe oppriving av sjøgressenger ved hjelp av ankere, forestilte et team seg et anker som skulle trenge gjennom bakken ved hjelp av en skrue og dermed redusere påvirkningen på bakken til et minimum. Systemet aktiveres ved hjelp av et akustisk signal (som kan overføres i vannet). Dette signalet oppfattes av en piezoelektrisk sensor som utløser rotasjonen av en reduksjonsmotor. Denne vil i sin tur drive et stempel og en skrue. Systemet drives av batterier som kan lades opp av solcellepaneler.
Forsøk på å reetablere sjøgressengene har gitt en viss suksess, men det er et hardt arbeid for dykkerne. Et annet team har derfor modellert et blandet system av planter og matter som gjør det enklere å sette stiklinger i sanden.
Anti-kalkingsrev er den anbefalte løsningen for å unngå at båtene fjerner store mengder jordstengler når de mudrer bunnen. En gruppe har designet en modell som oppfyller spesifikasjonene til disse revene: størrelse, form, materialer, vedlikehold, estetikk ...
En forsker som har spesialisert seg på å studere posidonia, ga oss et langt intervju. Han beklaget at han ikke hadde en applikasjon på telefonen sin som han kunne bruke til å registrere dataene han observerte på sjøgressengene. Vi har derfor utviklet en slik applikasjon ved hjelp av programvaren AppInventor, og dataene som samles inn på telefonen, sendes automatisk til et Google-ark for å få brukbar statistikk.
For å øke bevisstheten om farene som sjøgresset utsettes for, har vi opprettet en nettside og modellert løsningene våre i applikasjoner for virtuell og utvidet virkelighet. Alle disse realiseringene kan visualiseres på nettstedet.
Dette er et problem som angår oss alle, og derfor må alle Middelhavslandene gjøre en felles innsats for å bevare denne magiske planten.

https://sites.google.com/erlm.tn/lesco-justiciers/home

Last ned prosjektplakat PDF

Erfaring-1-1.pdf

Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter