Prosjektets tittel: En unik øy i hjertet av byen

Team: U. H. I. baktaler krigere.

Ungdomsskolen i Nea Peramos   Nea Peramos- Attiki   Hellas   10 Studentens alder: 12-13 år, 14-15 år

Fenomenet Urban Heat Island (UHI) og hvordan det påvirker hverdagen til mennesker som bor i bysentra. Hvordan påvirker det hverdagen vår på skolen?

Urban Heat Island (UHI) refererer til fenomenet der urbane områder opplever høyere temperaturer enn omkringliggende landlige områder på grunn av menneskelige aktiviteter som bygging, transport og industrialisering. Prosjektet omhandler fenomenet urban varmeøy og er bygget opp rundt to hovedakser. Hovedspørsmålet er å identifisere problemet med den urbane varmeøya i et større område i Vest-Attika, og dernest hvordan UHI kan identifiseres i skolegården på skolen vår. På grunn av den heterogene strukturen i det større området i Vest-Attika kan man identifisere områder der fenomenet urban varmeøy er spesielt intenst. Av denne grunn ble industriområdet Aspropyrgos valgt, et område som ikke bare er tett befolket, men også har intens industriell aktivitet. Både byens struktur og materialene som brukes til å bygge industriparkene, danner et godt utgangspunkt for forskningen vår. Hvordan påvirker den urbane varmeøya det menneskelige og naturlige miljøet? Først ble det ved hjelp av satellittbilder identifisert termiske forskjeller mellom naboområdene (Aspropyrgos- Mandra). Deretter ble termiske data fra NOAs meteorologiske stasjoner analysert for å styrke det eksisterende bildet. Den andre aksen er å identifisere fenomenet urban varmeøy i skolegården vår. Elevene prøvde å identifisere fenomenet urban varmeøy gjennom praktisk erfaring. Derfor ble det satt opp to eksperimenter der data ble registrert, slik at elevene kunne identifisere UHI-fenomenet. Etter en diskusjon ble det foreslått ideer for å forbedre fenomenet i skolemiljøet, og dermed også i urbane områder.

Under behandlingen av satellittbilder av områdene Aspropyrgos og Mandra ble det observert en gjennomsnittlig temperaturforskjell i månedene juni til september for årene 2020-2022. De samme temperaturforskjellene ble også observert ved analyse av meteorologiske data fra samme periode fra NOA-nettverkets meteorologiske stasjoner. Dermed ble det registrert et foreløpig bilde av HUI i byen.
Elevene gikk et skritt videre og forsøkte å identifisere og avkode UHI i skolegården. Det ble gjennomført to in situ-eksperimenter, og resultatene kan oppsummeres som ovenfor:
1. Varmeabsorpsjon basert på materiale Elevene registrerte temperaturene til ulike materialer i skolegården for å kunne identifisere temperaturforskjellene for hver type. Hovedmålet var at elevene skulle kunne skille mellom varme og kalde materialer. Dette målet ble oppnådd ved å måle temperaturen på fem ulike materialer (sement, metall, gress, jord og marmor). Basert på måleresultatene ble sement og metall karakterisert som varme materialer, mens gress, jord og marmor ble karakterisert som kjølige materialer.
2. Varmeabsorpsjon basert på farge En annen faktor som bidrar til UHI-effekten, er fargen på materialene. Elevene observerte dette fenomenet ved å måle temperaturen på gjenstander av samme materiale, men i forskjellige farger, for å karakterisere dem som enten kjølige eller varme farger. Fargene som ble brukt, var svart, brun, rød, gul og hvit. Gjennom denne eksperimentelle prosessen ble hvitt, gult og rødt karakterisert som kjølige farger, mens svart og brunt ble klassifisert som varme farger.
3. Varmeabsorpsjon som en kombinasjon av materiale og farge For å hjelpe studentene til å forstå hvordan materialvalg og farge påvirker HUI-fenomenet, ble det samme materialet (tre) målt med to ulike farger (brun, grønn), og ulike materialer (metall, tre) ble målt med samme farge (grønn). Måleresultatene bekreftet at kjølige materialer og farger reduserer HUI-fenomenet.

Elever kan spille en viktig rolle i kampen mot den urbane varmeøyeffekten (UHI) ved å iverksette tiltak i sine egne lokalsamfunn og spre kunnskap om problemet. Her er noen måter elevene kan bidra på:
1. Plant trær og grøntområder: Trær og planter bidrar til å kjøle ned byområder ved å gi skygge og frigjøre fuktighet gjennom en prosess som kalles transpirasjon. Elevene kan organisere treplantingsarrangementer i nærmiljøet og oppfordre andre til å gjøre det samme.
2. Bruk reflekterende materialer: Lyse eller reflekterende overflater, som tak, fortau og veier, kan bidra til å redusere varmeabsorpsjonen ved å reflektere sollyset tilbake til atmosfæren. Elevene kan oppfordre til bruk av reflekterende materialer på skolen og i nærmiljøet.
3. redusere energiforbruket: Energiforbruk, særlig fra klimaanlegg, bidrar til UHI-effekten. Studentene kan ta grep for å redusere energiforbruket, for eksempel ved å slå av lys og elektronikk når de ikke er i bruk, og ved å arbeide for energieffektive bygninger i lokalsamfunnet.
4. fremme kollektivtransport og aktiv transport: Biler og andre kjøretøy bidrar til UHI-effekten ved å slippe ut varme og luftforurensende stoffer. Elevene kan oppfordre medelever og andre i lokalsamfunnet til å bruke kollektivtransport eller aktive transportalternativer, som å gå eller sykle, i stedet for å kjøre bil.
5. gå inn for grønne retningslinjer: Elevene kan ta til orde for lokale og nasjonale retningslinjer som fremmer bruk av grønn infrastruktur, for eksempel grønne tak og permeable fortau, for å redusere UHI-effekten. De kan også delta på møter i lokale myndigheter og tale for en politikk som fremmer bærekraft og miljøvern.
6. spre kunnskapen: Etter dette prosjektet er studentene klare til å spre kunnskapen sin i lokalsamfunnet ved å utvikle undervisningsmateriell som videoer, podcaster og innlegg på sosiale medier for å spre kunnskap om HUI. Noen flere tiltak vil bli iverksatt, som å delta på møter.

https://drive.google.com/file/d/1Y4zU_8c37xeWhBlqXdSQALU4WalUVtGg/view?usp=share_link

Last ned prosjektplakat PDF

Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter