Klimadetektivenes prosjekter 2022-2023
Prosjektets tittel: Stranden som ikke er der: analyse av tilbaketrekningen av den joniske kysten
Team: 5^ A Scienze Applicate
Liceo scientifico statale "Dante Alighieri" Matera Italia 18 Studentens alder: 18-19 år gammel
Prosjektet har som mål å undersøke risikoen for oversvømmelser i Italia, spesielt i området rundt Tarantobukten, som følge av klimaendringer forårsaket av stigende havnivå.
Prosjektet har som mål å undersøke risikoen for oversvømmelser i Italia, spesielt i området rundt Taranto-golfen, på grunn av klimatiske endringer som har ført til at havnivået har sunket.
Problemet med stigende havnivå og den tilhørende risikoen for oversvømmelse av kystområder er ikke bare for Italia, men for mange områder i verden, en reell risiko som ikke bør undervurderes på grunn av sin betydning fra et landskapsmessig, økonomisk og sosialt synspunkt. For å kunne analysere et så komplekst problem på best mulig måte, baserte teamet sin strategi på en "del og hersk"-prosess, der de identifiserte tre makrotemaer som skulle utgjøre studien: analyse av de termometriske målingene som er utført av de lokale sivilforsvarsmyndighetene; laboratoriereproduksjon av erfaringene med termisk utvidelse av vann, som står for omtrent halvparten av den målte globale havnivåstigningen; og til slutt forskning på områdets geologiske sammensetning, med en undersøkelse av en sandprøve sett gjennom et optisk mikroskop. Gjennom denne helhetlige tilnærmingen vil problemet bli behandlet på en grundig måte, ved hjelp av data og kilder som er offisielt anerkjent av det nasjonale og internasjonale samfunnet. ENEAs foreslåtte analyse forutsetter en tilbaketrekning av strender og jordbruksområder, noe vi vil verifisere ved å konsultere historiske satellittbilder gjennom EO Browser, en nettbasert plattform som gjør det mulig for oss å konsultere et arkiv med ulike jordobservasjonsoppdrag fra verdensrommet i vårt interesseområde. Strandavsetningene kan tilskrives bidraget fra elvene, fra Sinni til Bradano, aktivert for rundt 14 tusen år siden og i samsvar med den siste istiden, en fase der kystlinjen lå omtrent 2,5 km lenger unna, sammenlignet med i dag, i samsvar med "m 100" isobath. Ved hjelp av laboratorieforsøk og statistiske analyser har vi derfor utviklet en algoritme i C++ som gjør det mulig å beregne hvor mye kysten vil trekke seg tilbake i fremtiden på grunn av klimaendringene, basert på den årlige temperaturøkningen.
Ikke bare for Italia, men også for mange andre steder i verden, utgjør problemet med en forringelse av mariene og den dermed forbundne risikoen for oversvømmelse av de territorielle kostnadene en konkret risiko som man ikke bør overse på grunn av den store betydningen den har sett fra et landsomfattende, økonomisk og sosialt synspunkt. For å kunne analysere et så komplekst problem best mulig, baserer teamets strategi seg på en divide et impera-prosess, med tre makrotemaer som kan inngå i studiet: analisi dello storico delle rilevazioni termometriche effettuate dalla protezione civile locale; la riproduzione in laboratorio dell'esperienza dell'espansione termica dell'acqua, che rappresenta circa la metà dell'aumento globale misurato del livello del mare; ed infine una ricerca sulla composizione geologica del territorio, con un esame di un campione di sabbia visto al microscopio ottico. Ved hjelp av en slik totalitetstilnærming kan problemet angripes på en grundig måte ved hjelp av data og kilder som er offisielt anerkjent av det nasjonale og internasjonale samfunnet. L'ENEA, come da analisi proposta, prevede un arretramento delle spiagge e delle aree agricole, che andremo a verificare consultando le immagini storiche satellitari attraverso il browser EO, piattaforma online che ci permetterà di consultare un archivio di diverse missioni di osservazione della Terra dallo spazio nella nostra zona di interesse. I depositi di spiaggia sono da attribuire all'apporto dei fiumi, dal Sinni al Bradano, attivatosi circa 14 mila anni fa ed in corrispondenza dell'ultimo periodo glaciale, fase nella quale la linea di costa era localizzata circa 2.5 km più in là, rispetto all'attuale, in corrispondenza dell'isobata "m 100". Ved hjelp av laboratorieforsøk og statistiske analyser har vi utviklet en algoritme i C++ som gjør det mulig å beregne den fremtidige utviklingen av kystlinjen som følge av klimaendringene, med utgangspunkt i den årlige temperaturøkningen.
Studien vår gjør det mulig for oss å generere en fysisk eksperimentell beregning av fremtiden for den joniske kysten hvis klimasituasjonen forblir uendret, med alle de tragiske konsekvensene som kan oppstå som beskrevet ovenfor. Temperaturdataene som er samlet inn av det regionale sivilforsvaret, har gjort det mulig for oss å definere en trend med økende verdier som, behandlet i Excel, genererer en rett linje på matematisk nivå med følgende ligning: y= 0,0026x+4,3639, der x representerer verdien for det året vi ønsker å analysere, i vårt tilfelle 2521, dvs. en fremtidig projeksjon på ca. 500 år fra den siste gjennomsnittsundersøkelsen til det nasjonale organet. Fra denne ligningen kan vi utlede at gjennomsnittstemperaturen det året, som vist i excel-tabellen, vil være 10,9185 °C. Vårt program i C++, i samsvar med en statistisk fremskrivning som ikke tar hensyn til noen spesifikke faktorer for å beregne kystlinjens tilbaketrekning, bortsett fra temperaturøkningen, gjør det mulig for oss å beregne hva som vil skje med det ioniske området av interesse. Gjennomsnittstemperaturen i 2021 var 10,4 °C, så den resulterende gjennomsnittlige temperaturøkningen er ca. 0,52 °C. Dette gir oss resultater som er svært viktige og bør gi oss grunn til ettertanke. Hvis trenden ikke stopper opp, vil selv en gjennomsnittlig temperaturøkning som kanskje er ubetydelig over en så lang tidsperiode, presse kystlinjen 90 meter tilbake. Den teoretiske tilbaketrekningen viser seg å være 23,4 meter, noe som er mindre, men likevel alarmerende, ettersom vannets standard termiske utvidelseskoeffisient er tilnærmet lik.
Vi kan ikke forholde oss likegyldige til disse resultatene hvis vi ønsker å bevare naturarven vår og forsvare territoriet vårt.
Il nostro studio ci permette, in conclusione, di generare attraverso un calcolo sperimentale fisico il futuro della costa ionica se la situazione climatica remainsà invariata, con tutte le tragiche conseguenze che potrebbero derivarne già descritte in precedenza. I dati delle temperature raccolti dalla protezione civile regionale ci hanno permesso di definire un trend di valori crescenti che, elaborati attraverso excel, generano a livello matematico una retta di equazione: y= 0,0026x+4,3639, hvor x er verdien av det året vi ønsker å analysere, i vårt tilfelle 2521, dvs. en fremtidig prognose på ca. 500 år etter den siste rilevazione media dell'ente nazionale. Da questa equazione è possibile ricavare che la temperatura media di quell'anno, come mostrato dalla tabella di excel, sarà di 10, 9185 °C. Il nostro programma in C++, in accordo con una proiezione futura statistica che non tiene conto di altri fattori specifici per il calcolo dell'arretramento della costa, se non dell'aumento della temperatura, ci permette di calcolare cosa succederà alla zona ionica di nostro interesse. La temperatura media nel 2021 era stata di 10, 4 °C, dunque l'aumento di temperatura medio che ne deriva è di circa 0, 52 °C. Il programma ci fornisce dei risultati che sono davvero importanti e che dovrebbero farci riflettere. Hvis trenden ikke stopper opp, kan også en økning i temperaturen som kan være ubetydelig, i en så lang tidsperiode, føre til en kostnad på rundt 90 meter. L'arretramento teorico risulta essere di 23,4 metri, dunque minore, ma comunque allarmante, in quanto è stato considerato in modo approssimato il coefficiente standard di espansione termica dell'acqua.
Non possiamo restare indifferenti difronte a questi risultati, se vogliamo preservare il nostro patrimonio naturale e difendere il nostro territorio.
Målet med prosjektet vårt var å sette søkelyset på de katastrofale konsekvensene som ifølge vitenskapelige prognoser kan inntreffe hvis den årlige temperaturutviklingen følger den beskrevne trenden, med tilbaketrekning av den joniske kysten og alvorlige økonomiske, sosiale og turistmessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Det er ikke bare de lokale myndighetene som har ansvaret for å beskytte regionens kunst- og naturarv som må gripe inn, men også hver enkelt innbygger som kan gjøre en forskjell ved å opptre på en hensiktsmessig og ansvarlig måte for å beskytte sitt eget territorium. Å kjenne til problemet er det første skrittet for å kunne finne strategier for å løse det, som å sortere avfall, ikke etterlate forurensende gjenstander i havet og på stranden, unngå energisløsing og bruke fornybare energiformer.
Lo scopo del nostro progetto è stato quello di mettere in evidenza e rendere pubblici le disastrose conseguenze che potrebbero verificarsi secondo delle previsioni probabili scientifi se l'andamento delle temperature annue seguirà il trend descripritto, con l'arretramento della costa ionica che comporterà gravi danni per la popolazione locale in ambito economico, sociale e turistico. Viene richiesto l'intervento non solo delle autorità locali preposta alla tutela del patrimonio artistico e naturalistico regionale, ma anche di ogni singolo cittadino che può fare la differenza attuando dei comportamenti adeguati e responsabili per la salvaguardia del proprio territorio. Conoscere il problema è il primo passo per poter trovare delle strategie per poterlo risolvere, come fare la raccolta differenziata, non lasciare oggetti inquinanti in mare e sulla spiaggia, evitare sprechi energetici e ricorrere a forme di energia rinnovabili.
https://instagram.com/lacostaionica_?igshid=ZDdkNTZiNTM=
Dette prosjektet ble automatisk oversatt til engelsk.
Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter