ESA_logo_2020_White
ESERO-logo hvit

Climate Detectives-prosjekter 2023-2024

Prosjektets tittel: Klimaangst hos belgiske ungdommer

College Hagelstein   Sint-Katelijne-Waver   Belgia

Forskningsspørsmål

Hvordan håndterer belgiske ungdommer klimaendringene?

Sammendrag av prosjektet

Unge mennesker opplever stress på grunn av klimakrisen. En undersøkelse utført av Ipsos i Amsterdam viser at 20% av den nederlandske befolkningen mellom 16 og 30 år opplever klimaangst. Klimaangst er et samlebegrep for alle de negative effektene folk opplever som følge av klimaendringene. Det kan føre til psykiske plager som tristhet, sinne, frykt og hjelpeløshet, men også fysiske plager som hodepine og tretthet. Ifølge Ipsos' undersøkelse er også voksne klar over klimaendringene, men de ser ut til å ha gitt opp å bekjempe dem i større grad.
Været påvirker også humøret. Kontakt med sollys på huden utløser nemlig produksjonen av serotonin, stoffet som gir oss godt humør, ettersom hormonet demper negative følelser som angst, aggresjon og tristhet. Vitamin D produseres også av sollys og reduserer indirekte risikoen for depresjon. Dette har å gjøre med påvirkningen det har på hjernens funksjon og hormonelle baner. Temperaturen påvirker energinivået: Tendensen til å gå i dvale utløses av kalde temperaturer som gjør at vi føler oss trøttere. For varme temperaturer fører også til tretthet og latskap, ettersom vi bruker energi på å kjøle oss ned.
Vår studie undersøker forholdet mellom været og trivselen til studentene ved College Hagelstein. Hvordan påvirker været trivselen deres? Hvordan påvirker klimaangst trivselen deres?
I vår første undersøkelse sendte vi ut et google-skjema hver uke (fra januar til mars) til en klasse med 22 elever. Gruppen består av 6 jenter og 16 gutter mellom 15 og 17 år. I dette skjemaet spurte vi om hvor lykkelige elevene var i forhold til været. I slutten av mars 2024 sendte vi ut et nytt skjema, denne gangen til alle de 800 elevene på Hagelstein skole i alderen 12-18 år. Elevene ble spurt om bevisstheten om klimaendringene og hvordan de påvirker trivselen deres.

Hovedresultater og konklusjoner

Hvordan håndterer belgiske ungdommer klimaendringene?

Ut fra resultatene av de ukentlige avhørene våre observerte vi milde sammenhenger mellom temperatur og fysisk tilstand og mellom temperatur og konsentrasjonsnivå. Begge sammenhengene kan forklares med energien en kropp bruker for å varme seg opp. Når temperaturen var lav, følte studentene seg generelt mer triste. Dette kan ha sammenheng med hormoner som serotonin, som produseres når de utsettes for sollys.
Deretter gjennomførte vi en spørreundersøkelse for hele skolen, for elever og ansatte. Vi fikk inn totalt 300 svar, hvorav 121 mannlige og 173 kvinnelige elever. 94% av de kvinnelige og 91% av de mannlige elevene var klar over klimaendringene og konsekvensene av dem. Som et oppfølgingsspørsmål spurte vi om de var bekymret for klimaendringene: 26% av alle mannlige studenter var genuint bekymret, sammenlignet med 41% av alle kvinnelige studenter. Konklusjonen er at det er en betydelig forskjell i angst mellom kjønnene. Tidligere studier om ungdoms psykiske helse har bekreftet at jenter i ungdomstiden opplever høyere nivåer av stress enn gutter.
31% av de yngste elevene, 12-15 år, anså klimaendringene som et problem, sammenlignet med 27 av de eldre elevene (16-18 år). Derimot var 79% av de ansatte bekymret. Ikke uventet virket de voksne ansatte mer bekymret for klimaendringene enn elevene.

16% av studentene opplever ekstra stress på grunn av klimaendringene. 23% er bekymret for de klimaendringsrelaterte problemene vi kan komme til å møte i Belgia i nær fremtid. Til slutt undersøkte vi hva studentene mener er de tre viktigste verdensspørsmålene. 70% inkluderte klimaendringene, men enda flere mener at krig er et større problem.
Vi kan altså konkludere med at studentene egentlig ikke er så bekymret for klimaproblemene. Per dags dato er det konflikt og krig som bekymrer elevene mest. I det siste har krig vært på nyhetene nesten hver dag og fått mye medieoppmerksomhet, mens klimaendringer får mindre oppmerksomhet.

Hva er neste skritt? Tiltak for å gjøre en forskjell og bidra til å redusere problemet

Hvis mediene og nyhetene hadde satt mer søkelys på klimaendringene, ville kanskje flere blitt oppmerksomme på situasjonen. Enda viktigere er det at flere forhåpentligvis ville forstå problemene som klimaendringene fører med seg, og forstå at det er en alvorlig trussel som må løses. En annen mulig løsning kan være å delta i kollektive aksjoner på skolene. En av årsakene til klimastress er tanken om hjelpeløshet. Hvis skolene fremmer samarbeid mot produktive økologiske mål, vil elever med klimastress sannsynligvis føle seg bedre. En mulig aksjon kan være å rydde opp på lekeplassen eller i nabolaget. En annen mulig idé er å åpne diskusjonen og øke bevisstheten om konsekvensene av klimaendringene ved å gjøre eksperimenter om temaet. Lærerne kan for eksempel demonstrere effekten av karbondioksid på alger ved å gjøre et småskalaeksperiment. På denne måten kan elevene bli mer bevisste på konsekvensene og bli mer motiverte til å gjøre en endring.

Prosjektene opprettes av teamene, og de tar det fulle ansvaret for de delte dataene.
← Alle prosjekter